Svein Narve Veshovda er leder i Egersund bonde og småbrukerlag. Han har laget egen jordbank på gården sin på Veshovda i Eigersund kommune.
Bonden har gravd tre meter ned i matjorda, erstattet 2,5 meter med annen jord, og brukt matjorden på de siste 50 centimeterne.
– Vi rensker vekk matjord, planerer ut og lager et nytt areal til kyrne. Samtidig kjører jeg matjorden til et annet areal og benytter den der, sier Veshovda.
Kun tre prosent av jorda i Norge er matjord, og med en stadig voksende boligutbygging kan mye av matjorda gå til spille hvis den ikke blir tatt vare på. Dette har fått entreprenør Cato Østerhus i Sandnes til å tenke nytt.
Østerhus mener det går an å bygge alt en vil uten å la så mye som ei trillebår med jord gå til spille.
- LES OGSÅ:
– Det er ikke nødvendigvis en konflikt mellom jordvern og boligbygging. Matjord trenger ikke å gå til spille, for den kan flyttes på, og brukes på nytt andre steder i regionen, sier entreprenøren.
Professor støtter ideen
Østerhus mener en jordbank med flere deponier er løsningen som vil passe bøndene bra. Han ser for seg at bøndene kan melde seg inn i en pool-ordning, og dermed utvikle egne arealer etter behov.
Professor og rektor ved høgskolen for landbruk og bygdeutvikling, Dag Jørund Lønning, støtter ideen til Østerhus.
– Når alternativet er at jorden må bygges ned, og vi ser at det blir gjort, er dette et godt alternativ. Det er bedre at jorda blir tatt vare på og brukt til matproduksjon, enn at den forsvinner, sier Lønning.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Bønder frykter entreprenørene får pengene
Professoren påpeker at det som oftest vil være enorme mengder moll det er snakk om, og at det derfor må mange deponier til.
– Vi må lage systemer slik at bønder i nærområdene kobles på, sier Lønning.
- LES OGSÅ:
Men flere bønder er skeptiske til jordbanker, fordi de frykter at entreprenørene skal stikke av med gevinsten.
– Jordbanker må være et tiltak for å ta vare på den matjorden vi har. Det må ikke bli en fribillett for å bygge den ned, sier Svein Narve Veshovda i Eigersund.