Det nye nasjonale klimamålet skal gjelde for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, ifølge Venstre.
Norge har allerede inngått en forpliktelse med EU om 40 prosents utslippskutt innen 2030, men Venstre mener arbeidet med å forhandle fram en bilateral avtale tar for lang tid.
– I lys av Parisavtalen er det naturlig at Norge også setter seg egne nasjonale mål, heter det i vedtaket.
Forslaget var opprinnelig innstilt avvist da landsmøtet i Venstre søndag gikk til votering, men Venstre-profiler som Odd Einar Dørum og Ola Elvestuen snakket til fordel for forslaget, som fikk klart flertall.
Vant «feigt» oljeslag
Elvestuen ble anklaget for feighet da han lørdag advarte partifellene mot å si nei til all olje- og gassvirksomhet i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden. Søndag gjorde Venstre nettopp dette.
– Jeg vil si vi er litt feige i dette spørsmålet. Vi har ambisiøse mål for klimapolitikken, men følger ikke opp med konkrete tiltak der vi kan, sa redaksjonskomiteens leder Rebekka Borsch til NTB lørdag.
- LES OGSÅ:
Hun gjentok oppfordringen om å si nei til alle tildelinger i 23. konsesjonsrunde under landsmøtebehandlingen søndag og fikk støtte fra Unge Venstre, men tapte voteringen.
– Å avlyse den 23. konsesjonsrunden er å gå for langt, sa landsstyrets Per A. Thorbjørnsen i debatten.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Varig vern
Den politiske uttalelsen om klimapolitikk som ble vedtatt søndag, tar til orde for å verne kun de mest sårbare blokkene i konsesjonsrunden.
I fredagens landsmøtetale tok Venstre-leder Trine Skei Grande til orde for varig vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja samt Møreblokkene og områdene rundt den såkalte iskanten og Jan Mayen.
I tillegg vil Venstre ha en gjennomgang av oljeskatteregimet for å unngå det som ofte beskrives som statlige subsidier til næringen samt økt satsing på fangst og lagring av CO2.