– Det er et tregt marked, noe som gjør det vanskelig for mange av oss som driver med vedsalg, sier bonde Kjell Andreas Heskestad.
Han driver gård på Heskestad i Lund kommune, ni mil sør for Stavanger. I 15 år har han solgt ved fra gården sin.
– Det er en kjær inntektskilde for oss som har skog. Da jeg begynte med dette, var det stor aktivitet på denne tida. Folk stod i kø for å sikre seg tørr ved til vinteren, men slik er det ikke lenger, sier bonden.
- LES OGSÅ:
- SE NETT-TV: Nasjonal vedkveld
Sliter med å bli kvitt skogen
Nå har han 20 mål med bjørkeskog som han vil bli kvitt, for å gjøre marka om til dyrka jord. Området har potensial til å gi rundt 80 grasballer i året som fôr til dyra, men foreløpig lar han skogen stå.
– Jeg kan ikke begynne å dyrke før jeg får hogd trærne, og jeg får ikke hogd trærne før jeg vet at jeg har et marked å selge til, sier Heskestad.
Lund kommune er en skogbrukskommune, der mange bønder har vedsalg som ekstrainntekt. Jordbrukssjef Sverre Ørsland merker godt at de sliter.
– Det er dårlig økonomi i å ta ut løsskog, som vanlig bjørk. Denne kan ikke brukes til særlig mer enn ved. Tidligere solgte veden seg selv, men slik er det ikke lenger, sier Ørsland.
Varmepumpa får skylda
Han mener det dårlige salget særlig går utover de mindre produsentene.
– Det er de små som sliter, fordi de har så lite volum på det de selger. De større har en mer organisert drift som gjør det lønnsomt, selv om de leverer veden på døra og setter ned prisen, sier Ørsland.
Både jordbrukssjefen og bonden mener varmepumpa har skylda for det dårlige salget.
Tall fra Norsk Varmepumpeforening viser at rundt 38 prosent av eneboligene har varmepumpe i dag. Til sammen er rundt 750.000 varmepumper installert i Norge, og prognoser viser at dette vil øke til over én million i løpet av 2018.
– Vedprodusentene skal konkurrere med lave strømpriser. I tillegg blir nye hus svært godt isolert i dag. De fleste skaffer seg varmepumpe og dropper ovnen. Slikt blir det ikke vedsalg av, sier jordbrukssjefen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Nesten alle nye hus bygges uten pipe
Henny Karin Fjeldheim er blant dem som droppa peisen, da hun flytta inn i en splitter ny leilighet på Ålgård i desember i fjor.
– Det følger mye arbeid med ved. Du skal skaffe det til hus, bære det opp og ned trapper, og så følger det med skitt og rot. Nå slipper jeg det, sier Fjeldheim.
Også boligbygger Jadarhus bekrefter at peisen er på vei ut. De bygger rundt 200 boliger i året, der de fleste bare har elektrisk varme.
– På nye felt er det nesten ingen boliger som blir prosjektert med pipe og peis, sier administrerende direktør i Jadarhus Gruppen AS, Rune Hatlestad.
– De som velger peis i dag, er de som ønsker den ekstra kosen. Varmepumpe dekker det totale oppvarmingsbehovet, og det er billig, legger han til.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Konsekvensen blir at skogene gror til
Bonde Kjell Andreas Heskestad har ingen planer om å skaffe seg varmepumpe. Han mener det er viktig at vedfyringa ikke dør ut. Når det ikke er et marked for ved, betyr det nemlig at skogeierne hogger langt færre trær.
– Konsekvensen blir da at skogene gror til, og vi får mindre åpne landskaper. Vi ser allerede at dette skjer noen steder der det er mindre drift og færre bønder, så jeg håper jo at folk begynner å fyre, sier Heskestad.
For Henny Karin Fjeldheim er det derimot ikke aktuelt å begynne med vedfyring igjen.
– Jeg savner det ikke i det hele tatt. Nå har jeg det veldig godt, og slipper å bruke tid og energi på oppvarming, sier hun.