Bytter ut alteret med Ryfylkeheiene

– Jeg har nok gått i hvert fall 3000 kilometer på de 7–8 årene jeg har vært vandrerprest, sier Ingebjørg Vik Laugaland.

Så ofte hun kan er hun til fots, med tankene som følgesvenn.

– Det handler om å få gå og tenke. Det er to ting jeg er veldig glad i. Å gå er middelet og tankene er målet, sier hun.

Selger oppmerksomhet i friluft

Hun trives i sitt naturskapte prestegjeld med fjell og heier som ramme. Nå har vandrerpresten blitt forretning, og mange vil betale for en oppmerksom og lyttende turkamerat.

– Turen gir en fin og varm mulighet til å oppleve noen sammen. Jeg selger trivsel oppmerksomhet og ettertanke, sier hun.

Lill Laugaland blir ofte med Ingebjørg på tur.

– Det at Ingebjørg er prest gjør at jeg åpner meg opp, og snakker om andre ting enn jeg snakker med andre om. Hun lytter, ser deg og har tid til deg, sier hun.

Jobber også som vanlig prest

Selv om hun tar betalt for turene er vandrerembetet ikke innbringende nok til at Ingeborg kan slippe å jobbe som vanlig prest, i kirken. Men hun har likevel ingen planer om å legge vandrerpresten på hylla.

– Det er alltid nye folk, og jeg er oppriktig opptatt av hva de vil komme til meg med. Jeg er beæret og rørt, sier Vik Laugaland.