57 prosent av de spurte sier at de har forståelse for at lærerne streiker, mens 32 prosent ikke har det, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Bergens Tidende og Adresseavisen.
– Det er ikke så overraskende. Dette er en lovlig streik etter resultatet av en uravstemning, og det er ingen politiske partier som har involvert seg noe særlig. Da blir det ofte slik at det er politisk korrekt å svare at en har forståelse for en slik streik, sier Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse.
Han understreker at en streik som er ulovlig, eller på andre måter kontroversiell, fort kan bli mindre populær.
Lærerne fikk mulighet til å si sitt om meklingsresultatet mellom KS og Utdanningsforbundet. 73 prosent av lærerne som stemte ved uravstemmingen stemte nei til avtalen med KS.
Glad for støtten
Roar Grøttvik, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, er glad for at streiken har støtte i befolkningen. Samtidig understreker han at det handler om mer enn bare regulering av lærernes arbeidstid.
– Dette handler også om en mistillit som har bygget seg opp over tid og om frustrasjon rettet mot KS og ledelsen i mange i kommuner og fylkeskommuner, sier Grøttvik.
– Det dreier seg om respekten for læreryrket og den tilliten lærerne må ha for å gjøre best mulig arbeid, legger han til.
Tror streiken blir langvarig
Streiken startet 1. juli, men skal etter planen trappes kraftig opp når skoleåret starter i august.
Leder for Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes- Aaserød, tror streiken kan bli langvarig.
– Vi er sinte. Vi er lei av å bli overstyrt av en politisk ledelse og av administrativ ledelse på kommune og fylkesnivå. Dette vil jeg kalle et læreropprør, sa hun da streiken var et faktum.
Høstens førsteklassinger blir i første omgang ikke ramma av streiken som trappes opp ved skolestart, men dersom streiken blir langvarig vil også de yngste bli berørt.