– Jeg tester meg selv for å se hvor langt tilbake jeg kan huske, sier kunstneren, Ivan Storm Juliussen.
Han ønsker å se tilbake på livet. Juliussen forteller at han ikke husket så mye til å begynne med, men så:
– Det er som et vann hvor du ikke kan se bunnen. Men med en gang du begynner å røre litt i det, så dukker det opp nye ting du får øye på. Slik er det med hukommelsen også, sier han.
Fortalte aldri om mobbing
– Så sent som i 1921 ble det diskutert om man skulle ha skuddpremie på tatere, forteller Juliussen, mens han blar i boka si.
Foto: Odd Rune KyllingstadI boka hans «Mitt liv som tater», skildrer han flere dramatiske hendelser i løpet av livet. Han har lenge vært åpen om fortiden, men aldri så åpen som nå.
– Jeg turte aldri å fortelle familien min hjemme at jeg ble mobbet, forteller Juliussen, og fortsetter:
– Dette på grunn av at noen fikk greie på at jeg kom fra en taterslekt, sier han.
I over 30 år har han bodd på Line sør for Bryne. Før det jobbet han som musikker over hele landet.
Han er svært kjent for sine marinemalerier, men boka handler mest om slektsbakgrunn og livet uten malepensel.
– Jeg har lært det, at hvis ting er virkelig galt, så må jeg tenke tilbake på det mine forfedre slet med den gangen. Da blir det jeg sliter med i dag, piece of cake, sier han.
– Er ikke bitter
Han er ingen bitter mann på grunn av behandlingen hans forfedre gikk gjennom. Hans metode for å komme videre humor og skråblikk.
En av historiene som han fortsett ler godt av var da han «lånte» farens maskinpistol. Da var det et par høns som fikk gjennomgå. En hendelse som også er skildret i boka.
– Hadde det ikke vært for de humoristiske innslagene i livet mitt, så hadde jeg ikke overlevd. Det hadde blitt for tungt, sier kunstneren.
