Mange vil være andelsbønder

– Forbrukerne er med på å produsere maten sammen med bonden. De blir enige om hva de skal dyrke dette året. Så betaler de en andel, for eksempel 2000 kroner for et år. Hvis det da går veldig bra, så deler de utbyttet neste år når avlingen er klar.

Les også: Du kan bestemme kva som skal dyrkast

Slik forklarer Gabrielle Brennhaugen, leder for Oikos (Økologisk Norge) i Rogaland hva andelslandbruk dreier seg om.

– Hvis det ikke går så bra, så har bonden og forbrukeren delt risikoen, og bonden har ikke tapt alt. Samtidig så ventes det at man er med på litt luking og litt arbeid underveis, sier Brennhaugen.

Venteliste

– Vi kaller de for heldiggriser, for de er vel grovt sett de eneste grisene i Rogaland som kommer seg ut .

Les også: Nå kan hvem som helst bli deleier i et gårdsbruk

Les også: Hundrevis på venteliste for å dyrke egne grønnsaker

Det sier Alexander Rügert Raustein. Han er øko-bonde på Solbakken økologiske gård i Randaberg. Dette er det nærmeste vi kommer et andelsbruk i Rogaland.

Sau og gris og fire mål med grønnsaker selges direkte til kundene. Det er venteliste på å få ren og kortreist mat fra gården.

– Hver gang vi slakter, så sender jeg ut en mail: Nå er det mulighet for å bestille. Så tar jeg mot bestillinger. Når det gjelder grisene, så har det overhodet ikke vært noe problem å få solgt alt, sier Rügert Raustein.

Han viser fram den forseglede esken som kundene får overlevert, forselglet med stempel fra slakteriet.

– Folk vil ha kvalitet

Nå tar fylkesmannen i Rogaland initiativet til at bønder og forbrukere skal få et enda nærmere samarbeid, og dele både risiko og ansvar for produksjonen.

Det er miljøbevisste folk i byene som har presset fram en ny grasrot-bevegelse.

– De vil ha kvalitet. De vil vite at dyrene har hatt det godt. De vil gjerne vite hvem som har dyrket grønnsakene, eller hvordan de blir dyrket. Det er det de etterspør, om det da koster 50 kroner mer eller mindre eller mindre er ikke det som avgjørende.

Det sier Annabell Pfluger som er øko-rådgiver hos fylkesmannen i Rogaland.

– Stor interesse

Gabrielle Brennhaugen i Oikos forteller at det i Europa finnes rundt 3000 andelsbruk som til sammen engasjerer rundt 400 000 forbrukere. Her i landet finnes det så langt 16 slike bruk. Halvparten av dem har dukket opp de siste to årene.

Les også: Andelsgårder er så populært at det er ventelister

– I Rogaland har vi ikke noe ennå, men vi har fått signaler fra ganske mange forbrukere om at dette er noe de har lyst til. derfor har vi tatt initiativet til møtet, og her er åtti påmeldte. så det er stor interesse, sier hun.

Hun går ikke uten videre med på at maten fra andelsbrukene blir dyrere enn den folk kjøper i butikken.

– Det er ikke noe mellomledd. Det er ikke noen grossist og noen lang transport. Det er ikke så mange som skal tjene noe på det. Bonden er ofte den som til syvende og sist får minst. Dessuten tror jeg at de som er interessert i matens opprinnelse, de er og mer bevisst på at mat har en pris, sier Brennhaugen.