Hopp til innhold

Stoppet «pøbelgran» i Eigersund

Miljødirektoratet har trukket tilbake en tillatelse til å plante sitkagran i Eigersund, etter en klage fra miljøorganisasjonene Naturvernforbundet, Sabima og WWF.

Sitkagran

Sitkagran kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og har vært mye brukt ved skogplanting i Norge. Arten ble svartelistet av Artsdatabanken i 2010.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima
Arnodd Håpnes, Naturvernforbundet

Arnodd Håpnes, Naturvernforbundet.

Foto: Elin Martinsen / NRK

– Dette betyr at naturen spares for av tusenvis av miljøskadelige planter, jubler Arnodd Håpnes, rådgiver i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

Bakgrunnen for saken er at en skogeier i Eigersund fikk tillatelse fra Fylkesmannen i Rogaland til å plante sitkagran, men tillatelsen har altså nå blitt trukket tilbake.

Ifølge Naturvernforbundet er fremmede risikoarter som sitkagran ødeleggende for norsk natur, og påfører samfunnet utgifter i milliardklassen. De mener Sitkagran er en av verstingene.

Derfor er de glade for at Miljødirektoratet har stoppet plantingen av «pøbelgrana» i Eigersund.

– Dette er en svært gledelig seier for Rogalandsnaturen, men det er også trist at vi måtte klage i første omgang. Det er uforståelig at høyrisikoarter som sitkagran fremdeles kan brukes av skogbruket, og at skogeiere selv ønsker å benytte arter som er så miljøfiendtlige, sier Arnodd Håpnes.

Kommer utenlands

Sitkagran ved Oslo

Når trærne står tett og kronene vokser sammen, blir det lite lys til arter som vokser på greiner og på bakken.

Foto: (cc) Terje Solbakk / flickr.com/29917491@N08

Sitkagran vokser naturlig i Nord-Amerika. Den er en fremmed art hos oss og Artsdatabanken har definert arten til å utgjøre en svært høy økologisk risiko for norsk natur.

Sitkagran brukes fordi den vokser raskt, og liker seg godt i langs kysten siden den tåler vind og salt relativt godt.

– Utsetting av fremmede arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold i verden i dag, derfor er det viktig å ta tak i denne typen saker, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Endrer den norske naturen

Når sitkagranen invaderer norsk natur, fortrenger den de økosystemene og det biologiske mangfoldet, og omgjør områder til en «grønn ørken». Åpne og verneverdige kystlyngheier kan gro igjen når frøene fra sitkagranplantasjer sprer seg ukontrollert i naturen.

Frodige edelløvskog endres til en tett sitkagranskog. Årsaken er at frø fra eldre sitkatrær kan spre seg langt unna området der de er plantet. Skogeiere må søke om å få plante sitkagran, og stadig gir myndighetene tillatelse til at slike pøbelarter kan plantes ut i norsk natur.

– Det er uansvarlig at myndighetene stadig tillater at skogbrukere bruker disse artene. Vi ønsker et totalforbud mot bruk av fremmede arter også i skogbruket, sier Arnodd Håpnes.

Naturvernforbundet mener det skulle vært totalforbud mot å plante sitkagran i Norge.

– Dette er en viktig seier og et tegn på at myndighetene nå forstår alvoret med fremmede arter i naturen, sier Håpnes.