Det er ny forskning som viser at det var den danske sauen som tok med seg smitten inn i landet.
Epidemien blusset for fullt opp i 2008, og flere tusen sauer måtte slaktes.
Sauebøndene på Rennesøy ble hardest rammet, og der er saueflokkene fremdeles ikke så store som de var.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: 100 sauer er slaktet
Har sluttet med import
Sauebonde Kjell Åge Thorsen drar opp et rør, i røret er det frossen værsæd. Det er ikke uten grunn han velger å inseminere sauene. For levende værer som kommer utenfra hans egen gård, kan dra med seg smittsomme sykdommer.
Og for fire år siden da klovsykdommen fotråte kom til gården hans på Rennesøy, fikk han selv oppleve hvor galt det kan gå.
– Det gikk veldig fort. Jeg så det først på en, og i løpet av en uke hadde halve besetningen min sykdommen. Det eksploderte, sier sausebonden.
Mistet 250 sauer
Sykdommen spredde seg også raskt mellom gårdene på Rennesøy. For å stoppe epidemien ble bøndene enige om å slakte sauene. Bare her ble 35 sauebesetninger med over 100 sauer i hver besetning slaktet.
Fjøset til Thorsen hadde huset 250 sauer, så stod det plutselig tomt.
– Det var tøft den dagen de hentet dem. Da var det tom her og ute, sier bonden.
Siden fotråteepidemien blusset opp i 2008 har det blitt lagt inn en iherdig innsats for å bli kvitt sykdommen, og nå er den under kontroll.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Stor risiko ved import av dyr
Før 2008 hadde ikke sykdommen vært registrert i Norge siden 1948.
– Det vil aldri være sikkert å ta inn dyr fra andre land. Det vil alltid være risiko for å ta inn alvorlige smittsomme sykdommer som vi ikke har i Norge, sier Synnøve Vatn, som har ledet prosjektet med å bli kvitt fotråten.
Fotråte blant sau er et stort problem i andre europeiske land, men på tross av risikoen ved import, har hun ikke inntrykk av at færre importerer levende dyr.
– Dessverre viser ikke statistikken at alle har lært av dette. Det er fortsatt et altfor høyt press på å få lov til å ta inn levende dyr til Norge, sier Vatn.