Asli Hersi (23) begynte å skrive dikt da hun var åtte år gammel. Hun bodde da på Sola i Rogaland, og gikk på skole med vennene sine.
– Da skrev jeg dikt om alt mulig. Det viktigste var at det rimte.
– Jeg gikk i klasse med de samme folkene, som kjente meg, i ti år. Jeg levde litt skjermet, og tenkte ikke på at jeg var annerledes, sier hun.
Om å være norsk med somaliske foreldre
Men da hun ble 16 år gammel, og begynte på videregående ble diktene et av hennes viktigste verktøy i hverdagen.
– Plutselig møtte jeg mange nye folk, fikk masse nye spørsmål, og måtte begynne å fortelle folk at jeg var født i Norge, og snakket norsk, sier Hersi.
Hun begynte å skrive om livet som datter av foreldre som flyktet til Norge fra krigen i Somalia sent på 80-tallet.
– Da begynte jeg å skrive om livet mitt, ting som skjedde meg, hva jeg følte og om identiteten min. Jeg skrev om hvordan det var å ha foreldre som kom fra et helt annet land, men å være født og oppvokst i Norge, sier Hersi.
– Følte at jeg måtte velge én identitet
Med nye folk kom spørsmål som for henne var nye:
«Kan du norsk?»
«Hvor lenge har du bodd her?»
«Er du født i Norge?»
– Jeg begynte å se meg selv gjennom deres øyne, og ble veldig forvirret, sier hun.
– Jeg hadde alltid følt at det var normalt for meg å ha to identiteter, men plutselig følte jeg at jeg måtte velge. Skulle jeg velge én eller skulle jeg slå de sammen?
I «Den første og den andre tåren» skriver Asli Hersi om hvordan det var å vokse opp med to identiteter.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK«Den første og den andre tåren»
Hersi beskriver det som skjedde som en identitetskrise. Og nå debuterer hun med diktsamlingen «Den første og den andre tåren» som handler om å være strandet mellom to forskjellige land.
– Når jeg møter nye folk i Norge vet de ikke hvordan de skal snakke med meg, og i Somalia blir det litt motsatt. Der ligner jeg alle andre, men når jeg begynner å snakke synes de jeg snakker rart, og ikke vet hvordan de skal oppføre seg, sier Hersi.
Men på spørsmålet om hva som er identiteten hennes i dag svarer hun: Norsksomalier.
– Nå føler jeg meg mer komfortabel med å si at jeg er begge deler, sier hun.
Asli Hersi – «Hjem»
De sier at hjemme er hvor hjertet er.
Vel.
Mitt hjerte er knust, i to biter.
Hvert av dem lengter etter forskjellige plasser.
Hvert av dem nekter å komme sammen.
Hvilken medisin kan lege mitt hjerte?
Må de to bitene komme sammen,
for at jeg skal kunne vite,
hvor hjemme er?
