Det Norske Misjonsselskap (NMS) plasserte barn på internater fra rett etter krigen og helt fram til 2004.
-Vi har ikke vært tilstrekkelig klar over hvor smertelig dette har blitt opplevd, sier Generalsekretær Kjetil Aano i NMS.
-Nå har vi behov for å be om unnskyldning, sier Aano.
Misjonsselskapet starter nå et eget treårig prosjekt for misjonærbarna som måtte bo på internat.
Pakket og klar på Sola Flyplass.
Misjonærbarn i barnehage.
– Aggresjon og smerte
Det norske Misjonsselskap erkjenner at det var vanskelig for mange misjonærbarn å bli skilt fra foreldrene sine i oppveksten.
– Internatsystemet har påført enkelte endel påkjenninger, og gitt mennesker vanskelige opplevelser som de bærer med seg resten av livet, sier Aano.
– Det er både aggresjon, smerte og sorg knyttet til dette, sier Aano.
Generalseretæren peiker på at det ikke er enkeltpersoner, men systemet som har påført barn og foreldre disse belastningene.
– Vi ville det ikke, men ser at det likevel har skjedd. Nå har vi behov for å be om unnskyldning for dette, sier Aano.
Tar misjonærbarna på alvor
Audhild Steinnes er vokst opp i Kamerun og har bodd i sju år på internat.
– Jeg er veldig glad for at man nå tar misjonærbarna på alvor. Det er prisverdig at NMS nå setter i gang dette prosjektet og virkelig viser at de tar dette på alvor, sier hun.
Steinnes tror det er mange som vil være glade for det som nå skjer.
Nå er alle internatene lagt ned, og Det Norske Misjonsselskap oppretter en treårig prosjektstilling for å ønske alle misjonærbarna som ønsker det en mulighet for å komme med de erfaringene de har.
De siste internatelevene.
