– De artene som kjennetegner regnskog her i landet er ikke så storslåtte som for eksempel orangutangene i regnskogen på Borneo. Det er ikke slyngplanter og lianer. Det er mest lav og mose.
Det forteller seniorrådgiver Audun Steinnes hos fylkesmannen i Rogaland.
– Her på den skandinaviske halvøya har vi et spesielt klima og en del spesielle naturverdier. Dette med regnskog er områder med skog med et særlig fuktig lokalklima, sier han.
Vi har et internasjonalt ansvar
Det er de litt mørke og eventyraktige skogene med nordvendte skråninger der mosen ligger i tykke lag over steinurene, som kan være regnskog.
Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Audun Steinnes, i Vålandsskogen i Stavanger. Denne skogen er preget av trær som ikke vokser vilt i Rogaland til vanlig, men som det finnes mer av på Østlandet. Selv om skogen ikke er regnskog finnes det og noen likheter, som for eksempel skorpelav på trærne.
Foto: Inger Johanne StenbergLes er brevet fra Fylkesmannen til grunneiere som kan eie regnskogområder
– Et av formålene med kartleggingen er å finne ut mer om hvor regnskogene finnes. Det kan og gi grunnlaget for å finne ut litt mer om hvorfor de er regnskoger, sier Steinnes.
Les mer om regnskog hos Fylkesmannen (ekstern lenke)
Seniorrådgiveren sier at det og er et mål å ta bedre var på det som allerede er påvist.
– Vi kan alt i dag si at det er en sjelden naturtype i vårt land. På den skandinaviske halvøyen er det egentlig bare vi som har den., så vi har et internasjonalt ansvar, sier Steinnes.
Frivillig vern
skal undersøkes, men fylkesmannen har en mistanke om at det kan finnes dobbelt så mange områder.
– Vi tror at de ofte finnes i nordhellinger og kanskje i bjørkelier der det kan være aktuelt å plante gran eller sitkagran: Da er det kjørt for den kvaliteten. Da blir det noe helt annet. Da blir det en plantasje, sier Steinnes.
Audun Steinnes peker på skorpelav på et bøketre i Vålandsskogen. Denne lavtypen finnes også i regnskogområder.
Foto: Inger Johanne StenbergDet er faren for at det blir noe annet, eller at det bygges ut, som gjør at myndighetene vil ha bedre oversikt over regnskogene i Rogaland. Selv om det ikke lages naturreservater, så kan kunnskapen sette stopper for mulige utbygginger og annen bruk av skogen.
– Registrerte viktige naturverdier skal jo alltid med i bildet når det er tiltak som skal vurdere miljøkonsekvenser. Dette vil jo og kunne danne grunnlag for noe som vi kaller frivillig vern. Nye skogreservat blir i dag bare opprettet gjennom denne ordningen, sier Steinnes.
