Rachel Skjærpe, miljøarbeider ved Forus akuttinnkvartering.
Foto: Anders Fehn / NRK– De spør meg hver dag om når de kan gå på skole, sier Rachel Skjærpe.
Hun jobber på Forus akuttinnkvartering, og tar seg av barna som bor det. De er 70 stykker, og kommer fra Syria, Libanon, Afghanistan og mange andre land.
– Foreløpig går det ganske bra fordi de er motiverte, men de trenger bøker, sier hun.
- LES OGSÅ: Mener dette mottaket er helt i grenseland
- LES OGSÅ: Fra kontorer til akuttmottak på ei uke
Har rett på skolegang
På det andre akuttmottaket i Stavanger, på Hotel Alstor bor det ni barn. Akuttmottakene skulle først bare vare i et par uker, men nå blir det måneder, og det betyr at kommunen får et ansvar. Ved utgangen av forrige uke bodde 2372 asylbarn i mottak der de ikke får tilbud om skolegang.
– Da det var snakk om et par uker handlet tilbudet om akutt helsehjelp. Nå skal barna ha opplæring, og vi må vurdere et barnehagetilbud, sier direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune, Per Haarr.
For Loven er klar: alle barn som forventes å være i Norge i mer enn tre måneder har rett til å gå på skolen fra dag en.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ledig i barnehagene
Derfor jobber nå Stavanger kommune på spreng for å gi et tilbud om både barnehage og skole til alle asylbarn som nå bor i byen. Dette skal bli klart i løpet av neste uke. Men når det gjelder barnehage, tar kommunen sikte på å bruke barnehagene som allerede finnes i byen.
– Sånn som vi vurderer situasjonen nå – med forbehold om at ting endrer seg fra dag til dag – er det ledig kapasitet i Stavanger-barnehagene per i dag, sier Haarr.
Grunnen er at det har vært en nedgang i fødselstallene i 2015, og vil fortsatt være det i 2016. Hinna, Hillevåg og Våland er bydeler med ledig kapasitet, ifølge oppvekstdirektøren.
– Vanskelig å få tak i kvalifisert personell
Når det gjelder skole er ting mer usikkert.
Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune.
Foto: Eirik Gjesdal / NRK– Vi må vurdere i hvor stor grad det er mulig å gjøre det på mottaket, men det er sannsynlig at flere av disse barna som skal få skoletilbud får det i en innføringsklasse på en vanlig skole, sier Haarr.
– Men ingenting er bestemt ennå. Det er så ferskt at vi må bruke litt tid på å lande dette på en god måte, sier han.
Utfordringen nå er å få lærere nok, med kunnskap om fremmedspråklige barn.
– Det er en uvanlig situasjon, og med dette omfanget dette har, setter det oss på prøve når det gjelder å få tak i nok kvalifisert personell, sier Haarr.
