Tonen er satt fra første øyeblikk. Geggi (Espen Hana) er ferdig med to års soning på Åna etter å ha blitt tatt med en last ecstasy, forkledd som fluortabletter. Lite kuet av oppholdet oppsøker han straks sin gamle venn Svein- Inge og familien hans i Pedersgata.
- LES OGSÅ:
Som en sitcom på TV
Og det er her handlingen i «Femti flotte år med Frode Kommedal» utspiller seg. Scenograf Arne Nøst har laga et typisk ”vanlig” hjem fra østre bydel, der stua fyller scenen i Teaterhallen med kjøkkenet like bak.
Det minner om scenebildet i en litt gammel sitcom på TV, og på mange måter gir også historien forfatter og regissør Tore Renberg viser oss, samme assosiasjoner. Og et passer godt at en historie om «vanlige folk» fortelles i en form av «folkelig» underholdning.
Treffer med replikkene
For «Femti flotte år med Frode Kommedal» er først og fremst komedie. Riktig morsomt er det også. Renberg er ute etter å løfte fram karakterene sine, ikke henge dem ut. Men det er en hårfin balanse mellom å få oss til å le med og ikke av dem.
Stort sett greier både forfatter-regissøren og ensemblet den balansegangen. Det skyldes gode detaljer og replikker, og en rå, men hjertelig tone som kler karakterene.
- LES OGSÅ:
Forsvarer karakterene
Og skuespillerne forsvarer dem svært godt – både når de snakker og i kroppsspråk og mimikk.
Geggis kamerat Svein-Inge (Marko Kanic) er en tafatt, men velmenende trykkeriarbeidet. Hans kone Hilde (Marianne Holter) jobber på restaurant og strever med å få hverdagen til å gå opp, og overgås bare som rivjern av sin svigermor Bodil (Gretelill Tangen) som er huseier, holder til i andre etasje, og lar snakketøyet gå uten synderlig vel utviklede sosiale antenner.
I tillegg møter vi sønnen i huset, (Magnus Knudsen Rostad), ihuga metal-fan, og kjæresten hans (Silje) som er minst like ihuga yoga fan.
Og altså Espen Hana som den uansvarlige, men sjarmerende, kjeltringen som kommer som en gjøkunge og skaper ugreie i reiret i Pedersgata.
- LES OGSÅ:
Alvoret kommer – og går
For det er også et element av alvor i «Femti flotte år med Frode Kommedal». Det kommer i form av avsløringen av en familiehemmelighet, og er tett og nært mens det står på, men også fort overstått. Dermed virker det noe umotivert og påklistret – samtidig som det er helt i tråd med Geggis innstilling til livet.
For «Femti flotte år med Frode Kommedal» er først og fremst en røff, men varm komedie om de som ikke står nederst, men heller ikke særlig langt oppe på samfunnsstigen. Og hvem Frode Kommedal er? Gå og se selv.