Birgitte Tengs-saken: Full strid om DNA-bevis til siste slutt

– Vi vil komme med en anbefaling til retten om at tiltalte frifinnes. At det ikke er bevis utover enhver tvil for å domfelle ham på bakgrunn av det ene, lille funnet som er gjort på strømpebuksa, sier Stian Kristensen.

Han forsvarer den 52-år gamle mannen som er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs i 1995.

Funnet Kristensen snakker om, er den tiltaltes DNA. Det ble funnet på strømpebuksa til Birgitte. Beviset ble sikret i 2002. Den gang fikk ikke politiet treff på 52-åringen. Nå er prøven analysert med ny teknologi.

– Det er vårt sikreste bevis. I tillegg er det en del støttebevis. Blant annet hans manglende alibi og hans straffehistorikk, sier aktor Thale Thomseth.

Den tiltalte er dømt i flere volds- og sedelighetssaker på 1980 og 1990-tallet. Han har både stjålet og kledd seg i kvinneklær flere ganger. I retten har en kvinnelig psykolog fortalt at han forsøkte å kvele henne i 1990. Også da iført kvinneklær.

Allerede fire dager etter drapet på Birgitte Tengs, ble han tipset inn som moduskandidat.

– Han har nektet enhver befatning med dette fra første stund. Det holder han fast ved i dag, sier Kristensen.

Det endelige slaget

Gjennom nærmere sju uker i retten har vi hørt vitner forklare seg.

Om Birgitte. Om den tiltalte.

Fetteren til Birgitte Tengs har vitnet. Selv om han nylig ble totalt renvasket for å ha noe med drapet på kusina å gjøre.

Politiet har forklart seg om hva som skjedde på åstedet etter drapet. Etter 27 år er det mange som har glemt mye.

Men.

Hele tiden har det vært DNA-beviset som har stått i sentrum. Det blir det også i prosedyrene.

– Slaget står helt klart om DNA-beviset. Partenes tolkninger av hvor sikkert det er, vil få mye fokus her. Forsvarerne mener jo det er høyst tvilsomt, mens påtalemyndigheten mener det er et sikkert bevis for at tiltalte har begått drapet på Birgitte Tengs. Det sier NRKs krimkommentator, Olav Rønneberg.

Moduskandidaten

Han mener også det vil bli fokus på den tiltaltes straffehistorikk.

– Vi har denne gjerningsmannsprofilen som 52-åringen er bygget inn i. Det blir spennende å se hvor langt påtalemyndigheten er villig til å gå med disse indisiene.

Rønneberg tror det meste er på bordet etter ukene i retten.

– Men det kan komme ting som vi ikke har vært så bevisst på. Blant annet kan aktoratet trekke frem deler av den tiltaltes forklaring som de mener er oppkonstruert. At han har funnet på ting for å tilpasse bevisene i saken.

Det er satt av to dager til prosedyrer i retten. Så skal dommerne ta sin beslutning.

En dom forventes i slutten av februar.

Men det er allerede satt av tid til en ankesak i Gulating lagmannsrett i september 2023.