– Vi gjorde så god jobb som vi kunne

– Politiarbeidet sånn generelt i hele denne saken her vil jeg faktisk karakterisere som katastrofalt.

Forfatter Bjørn Olav Jahr retter i boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?» sterk kritikk mot politiarbeidet som ble gjort i etterforskningen av Birgitte-saken.

– Mye ufortjent kritikk

Dagfinn Torstveit var lensmann i Avaldsnes politidistrikt og deltok i etterforskningen av Birgitte-saken. Han er ikke enig i kritikken fra forfatteren.

– Jeg synes vi gjorde så god jobb som vi kunne ut fra de forutsetningene vi hadde der og da. Jeg synes politiet har fått ufortjent mye kritikk i ettertid, sier Torstveit.

Les også: Birgitte-drapet kan bli første «Cold case»-sak

For politiet i Haugesund har drapssaken vært en verkebyll siden drapsnatten i mai 1995. Fungerende politimester i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt Trond Sekkingstad sier han forstår kritikken.

– Nå er det jo slik at politietterforskningen har utviklet seg betydelig fra 1995 og fram til i dag. Sett med dagens lys, opp mot etterforskningsmetoder, ser jeg nok for meg at folk retter et kritisk blikk mot det som har vært gjort tidligere, sier Sekkingstad.'

Peker på ny drapsmann

Fetteren ble dømt i Haugaland tingrett. Senere ble han frikjent i Gulating lagmannsrett. I boken peker Jahr på en ny mulig drapsmann i Birgitte-saken.

Les også: Bil-tips kan avsløre Birgitte Tengs sin drapsmann

– Det er basert på modus, tidligere straffesaker og at han ikke har alibi for drapsnatten. Han er også tidlig inne i politiets etterforskning. Politiet er svært interessert i denne mannen, men de legger ham bort uten å ha ham sjekket ut av saken, sier Jahr.

Den frikjente fetterens far stiller seg bak kritikken mot politiet.

– Jahr skriver at han trekker fram disse personene for å vise at politiet ikke har gjort jobben sin. Han trekker dem ikke fram fordi at de nødvendigvis er drapsmenn, sier fetterens far.

Les også: Nytt håp om at Birgitte-saka vil bli løyst

Dagfinn Torstveit tror ikke på Jahrs teorier om en ny drapsmann.

– Det er en sak som ble snudd opp/ned så mange ganger. Jeg synes det ville være merkelig at det ikke skulle blitt fanget opp før, sier han.

– Må stille kontrollspørsmål

Helene Haugland er leder for Advokatforeningen i Sør-Rogaland. Hun avviser at norsk politi har for lav kompetanse i drapssaker.

– Det er ikke så stor forskjell på en drapssak og andre alvorlige straffesaker. Poenget er å samle bevis for å finne ut hva som har skjedd og for hvem som har begått den straffbare handlingen, sier hun.

Haugland mener ikke at politiet har lett for å bli ensporet i etterforskningen. Likevel sier hun det er viktig at politiet stiller kritiske spørsmål til det de gjør.

– Det betyr at man ser på hva har vi her, er dette nok? De må stille kontrollspørsmål og innhente andre bevis for å se om det har er korrekt, sier Haugland.