Dagros er en undervurdert risiko i landbruket

– Det er mye klemskader, og også tråkk og spark, sier Tom Roterud.

Han er sjef for Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) som administrerer en helt ny registreringsordning for ulykker og skader i landbruket.

Siden oktober i år har bønder over hele landet rapportert inn over 200 ulykker med personskade. Den største gruppa av disse har skjedd under håndtering av husdyr, mens ulykker ved bruk av maskiner og traktor kommer på andreplass.

– Ulykkene skjer for eksempel når en skal drive ut dyra. Det er jo ikke så lett alltid å vite hva dyra tenker, de er store og tunge, og det er store krefter i sving, sier Roterud.

• LES OGSÅ: Kyr forårsaker flest arbeidsulykker
• LES OGSÅ: – Faren for å bli klemt i hjel er stor

Skader blir ikke fanget opp

Bakgrunnen for den nye registreringsordninga er forskningsprosjektet «Ulykker i landbruket» som Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim, forskningsinstitusjonen Iris i Stavanger og St. Olavs Hospital i Trondheim står bak.

Det starta i 2012 med en spørreundersøkelse blant 7500 bønder. Bakgrunnen var at 20 til 30 prosent av alle dødsulykker i arbeidslivet skjer i landbruket. Dette er ulykker som blir registrert, men forskerne fant at det skjer mange skader i landbruket som ikke blir fanget opp noe sted, hverken hos Arbeidstilsynet eller i Norsk Pasientregister, forteller seniorforsker Kari Anne Holte hos Iris.

– Det skjer altså flere ulykker i landbruket enn man har visst om, og kunnskapen om omfanget av disse er ganske lav, sier Holte.

Ofte er dette mindre ulykker der bonden ikke havner på sykehus eller kanskje ikke engang går til lege, men som det likevel er viktig å få oversikt over for å kunne forebygge, mener Holte.

Bonden sjøl skades oftest

Og de mer enn 200 ulykkene som nå er rapportert inn til KSL, er nettopp slike som ellers ikke ville blitt registrert, sier Tom Roterud.

Hans statistikk viser at 30 prosent av ulykkene førte til bruddskader, 25 prosent til sårskader, mens hodeskader og ryggskader er representert med 8 prosent hver.

– 20 prosent av skadene førte til varig mén, sier Roterud.

85 prosent av de skadde er menn, og den største gruppa er i alderen 41 til 55 år. Eieren av gården blei skada i 65 prosent av ulykkene, familiemedlemmer i 17 prosent, mens 12 prosent av de skadde var innleid arbeidskraft.

• LES OGSÅ: Vil gjøre bondeyrket tryggere

Roterud er godt fornøyd med oppslutninga så langt, siden ordninga er så ny. Den foregår ved at bøndene rapporterer inn skadene i den årlige revisjonen av gårdsdrifta.

Bevisstgjøre bøndene

– En slik registrering er viktig for å vite hvor en skal sette inn støtet for å unngå ulykker. Den kan også være med på å bevisstgjøre gårdbrukeren selv, slik at han kan være ekstra oppmerksom når han gjør ulike operasjoner, sier han.

Forsker Kari Anne Holte håper bøndene nå vil følge opp.

– Det kan kanskje oppleves som utfordrende at det blir flere ting som må registreres, men dette er også viktig kunnskap for bøndene fordi det handler om hvor vi skal gå inn og drive forebyggende arbeid, sier hun.