Norske bønder må bygge om for 13 milliarder

– Jeg gikk over til løsfjøsdrift i 2008. Hverdagen ble snudd på hodet, det er lettere og kyrne har det bedre. Men de har det bra i båsfjøs også, sier melkebonde Arnstein Røyneberg til NRK.

I 2004 bestemte Landbruksdepartementet at storfe skal holdes løsdriftsfjøs, altså at kyrne skal få gå fritt rundt i fjøset. Fristen for dette særnorske dyrevelferdskravet ble satt til 2024.

Ifølge Nationen må dermed syv av ti bønder, over 6000 stykk, som har båsfjøs i dag, starte en stor ombygging eller legge ned driften. Investeringsbehovet kan bli på rundt 13 milliarder kroner.

• LES OGSÅ: NOAH mener Mattilsynet svikter kyrne
• LES OGSÅ: Flere og flere velger melkerobot

– Et dilemma for småbønder

– For små- og mellomstore gardsbruk med båsfjøs er kravet et dilemma. Å bygge nytt er utfordrende og en må ofte bygge stort for at utbygginga skal bli lønnsom. Jo mer oppstykka jorda er, jo større er utfordringene, sier forsker på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), Agnar Hegrenes, til Nationen.

En rapport fra Tine viser at syv av ti melkegårder har båsfjøs og at halvparten av melkevolumet blir produsert i fjøs som ikke tilfredsstiller kravene som trer i kraft i 2024.

Norges Bondelag frykte at mange av de vel 6000 bøndene med båsfjøs vil legge ned driften på grunn av løsdriftskravet.

– Vi frykter at noen ikke vil kunne ta den kostnaden. Både dyrevelferd og lønnsomhet er veldig viktig, så vi må finne ut hvordan dette kan løses, sier Røyneberg, som er styremedlem i Norges Bondelag.

Forventer mer statsstøtte

Dette er spesielt vanskelig for småbønder i distriktene. Rogaland Bondelag tar derfor tatt til orde for at løsdriftskravet må oppheves, og viser til avgrenset fôrtilgang, strukturulemper og manglende kapitaltilgang. I Rogaland har hele 73 prosent av melkebøndene båsfjøs og overgangen til løsdriftsfjøs vil koste mellom 1,5 og 2,6 milliarder kroner.

– Det er helt urealistisk å forvente at bøndene klarer denne utgiften på egen hånd. Vi forventer at, hvis kravet blir stående, at bøndene får ekstra investeringsmidler fra departementet, sier Ola Andreas Byrkjedal, leder i Rogaland bondelag til NRK.

– Hvis de får støtte er det vilje i Rogaland til å ta den investeringen, men her handler det om økonomi. Dette er så tunge investeringer at jeg forventer at myndighetene følger opp, sier han.

Bønder som bygget nytt båsfjøs mellom 1994 og 2004 har fått utsettelse til 2034 før de også må la kyrne bevege seg fritt i et løsdriftsfjøs.

• LES OGSÅ: – Dessverre står noen kyr fortsatt på bås hele året
• LES OGSÅ: – Alle bønder vet at kyr har et indre behov for å beite

– Fristen kan ikke utsettes

Dyrevernalliansen var med i Landbruks- og matdepartementets arbeidsgruppe som konkluderte med at fristen kunne utsettes til 2034.

– Men fristen kan ikke utsettes enda mer. Det vil være prinsipielt svært uheldig. Bøndene har fått veldig lang overgangstid, helt frem til 2034, og dette bør de aller fleste klare, sier Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen.

Organisasjonen er enig med bøndene i at de bør få ekstra statlig støtte til en slik ombygging.

– Vi mener at tiltak til dyrevelferd bør prioriteres fra statens side, og at den derfor bør bidra til denne type ombygginger. Samtidig er det helt useriøst av både bøndene og staten om kravet skal reverseres i mangel av øremerkede subsidier, sier hun.