I dag settes det opp én forestilling om gangen på hovedscenen på Rogaland Teater, og forestillingen går gjerne i flere måneder. Det skal det imidlertid bli slutt på innen 2017. I stedet skal stykker pakkes opp og ned i et stort tempo.
Det kalles repertoarteater, og er slik de gjør det på de store teatrene i Oslo og i utlandet. Også Trøndelag Teater skal nå innføre modellen.
– Målet er en om vinn-vinn-situasjon: et bedre og bredere tilbud til publikum, og en bedre økonomi for teatret, sier sjef ved Rogaland Teater, Arne Nøst, som torsdag legger fram sitt høstprogram.
Med repertoarteater kan en forestilling spille i noen uker – eller noen dager hver uke – sammen med en annen forestilling. Og så går det rimelig kjapt å skifte forestilling, eller la en forestilling som folk vil se mer av gå i flere år med ulike mellomrom.
– Kan bli tøft
– For oss skuespillere kan det bli ganske tøft, men det blir spennende å gå ut og inn av roller, sier Marianne Holter, som for tiden spiller i Tore Renbergs nyskrevne drama «Femti flotte år med Frode Kommedal».
Rogaland Teater har allerede snikinnført repertoarteater. Den nevnte publikumssuksessen dukker nemlig opp igjen med nye forestillinger til høsten. Og det blir flere repriser. Teateret setter også opp igjen stykkene «Perpleks» og «1880 Amerika». Dermed kan publikum i framtida få fem forskjellige stykker på hovedscenen i løpet av en høst, i stedet for to som i dag.
– Bedre vilkår for det smale
Sjef ved Det Norske Teatret i Oslo, Erik Ulfsby, er ikke overrasket. Han har selv innført repertoarteater. Suksessen «Abrahams barn», som hadde premiere helt tilbake i 2011, går fortsatt, takket være repertoarteateret, påpeker Ulfsby.
– Modellen gjør teatret bedre rustet til å holde det mer krevende repertoaret tilgjengelig for publikum over lengre tid, for man blir ikke like avhengig av at en tittel må selge masse billetter på forhånd, sier han.
Stiller krav til kulissene
Det Norske Teatrets suksessmusikal «Shockheaded Peter» settes også opp av i Rogaland Teater i konserthuset til høsten, en oppsetning som tar mye plass. Og det er nettopp kulissene som blir en stor utfordring når stykkene skal skifte hyppig, påpeker Arne Nøst
– Vi har et teater som ikke bygget for lagring. Nå prøver vi oss fram med å leie containere, men det blir helt nye krav til scenografene – kulissene må være enkle å montere og demontere, sier han.