Nå kjøper vi kylling igjen

– Det ble etter hvert dramatisk. Omsetningen falt med 20 prosent. Det er mange kyllinger og mange tonn. Hele bransjen fikk seg en skikkelig trøkk, sier kyllingbonde Hallstein Bø.

Han driver gård på Randaberg i Rogaland og merket godt at kundenes tillit til kyllingkjøtt ble mindre i fjor. Det antibiotikalignende stoffet narasin skremte kundene vekk fra kyllingkjøtt. Narasin ble tilsatt foret, og ble brukt for å hindre tarmsykdom hos kyllingene.

Men nå har det gått et par år, og i høst begynte salget av kyllingkjøtt å ta seg opp.

– Nå kjøper vi like mye kyllingkjøtt som vi gjorde i toppåret 2014, seier Kjell Rakkenes, som er konserndirektør i Nortura.

• Les også: Varsler eksplosjon i penicillinbruken til kylling
• Les også: Antibiotikaresistens kan spres gjennom fjærfe og gris

Bruker vaksine i stedet

I hallen til Bø, går det nå 27 000 små gule nøster. De er mindre enn ei uke gamle, og ser akkurat ut slik som små påskekyllinger skal se ut. Bø har sluttet med narasin i foret og satser heller på vaksine.

– Vi er litt nesten litt overrasket over hvor godt det har gått. Vi var litt spente, men i de alle fleste flokkene som har vært med på prosjektet, har det gått helt fint, sier Bø.

Når kyllingene er på rugeriet, blir de dusjet med vaksine som er tilsatt en sterk rød farge. Da er de så nysgjerrige at de går og pirker på hverandre i de røde dråpene som henger på duna. Slik får de i seg vaksinen, sier Bø.

Har lært en lekse

Konserndirektør Kjell Rakkenes i Nortura mener at han og kyllingprodusentene har lært en viktig lekse av forbrukerne de siste par årene.

– Akkurat nå virker det som vi har løst den store utfordringen og tillitsknekken i kyllingproduksjonen som kom i 2014 og varte til i fjor.

– Når det gjelder mat og mattrygghet, så er forbrukerens minne noe bedre enn i mange andre sammenhenger, sier Rakkenes.