– Alt handler om lærerens kompetanse

– Problemet når det gjelder utdanning er alt er greit. Hver enkelt lærer tror han eller hun kan gjøre som han vil. Hver eneste far eller mor, og politiker tror og at de kan gjøre som de vil.

Professor John Hattie står bak verdens største læringsstudie. Undersøkelsen defineres av mange som læringens hellige gral. Han mener at svært mange som diskuterer skolen i dag har feil fokus. Kritikken hans rammer både lærere, foreldre og politikere.

Hatties studie viser hva som bidrar til bedre resultater i skolen. Han mener det i all hovedsak handler om kvaliteten på læreren og kontakten mellom lærer og elev.

– Læreren er alfa og omega for en bedre skole. Det avgjørende er hvordan han eller hun som klasseleder kommuniserer med elevene, sier Hattie til NRK.

– Lærernes anseelse er viktig

Hattie mener at alle rammevilkårene, som størrelsen på klasser, eller skoler og pensum betyr lite.

– Alt handler om lærerens kompetanse, sier Hattie.

Forskeren mener det handler mer eller mindre om evnen til å undervise og til å se læring med elevenes øyne. Samfunnet må verdsette de gode lærerne i langt større grad, også lønnsmessig.

– Lærerens anseelse er viktig, og den beste måten å skaffe seg anseelse på er å vise hva de utretter. Jeg synes det er synd at lærerstanden ser på hver lærer som likeverdig. Det er helt åpenbart ikke riktig, sier Hattie.

Lærertetthet er mindre viktig

– Det vi skulle ønske at vi kanskje i større grad tok i bruk den forskningsbaserte kunnskapen som eksisterte.

Det sier professor i pedagogisk psykologi Lars Edvin Bru.

Han jobber til daglig ved nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning ved universitetet i Stavanger.

– Det er en del forskning som går på dette med lærertetthet, hvor mange elever per lærer, og prestasjoner. Funnene der er ikke entydige på at om du øker ressurser, ved at du for eksempel får to færre elever per lærer, så får du bedre resultater, sier Bru.

– Evnen til selvregulering bestemmer om eleven tar høyere utdanning

Skoleforskere er blitt mer og mer overbeviste om at barns evne til selvregulering er avgjørende for hvor godt man gjør det på skolen.

– Med selvregulering så tenker vi på det å kunne holde fokus på en oppgave. Det å kunne la være å bli distrahert av andre impulser enn det som gjelder læringsoppgaven. Det ser ut som om evnen til selvregulering bestemmer om du tar høyere utdanning i større grad enn intelligens gjør, sier Bru.

Den norske professoren mener også at lærerens egenskaper og rolle er mer avgjørende for elevene enn antall lærere. Bru mener det er et forbedringspotensial i den norske skolen.

– De kan bli enda flinkere til å skape den gode strukturen i klassen som hjelper elever som kanskje sliter med selvregulering, som vi tror er viktig for videre læring, sier han.

Professoren mener det er en misforståelse at det går på bekostning av læringen når læreren har det kjekt sammen med elevene.

– Det vi ser er at når en har det greit, når en opplever skolen som kjekk, så stimulerer det eleven, sier Bru.