Mener kulturkutt vil føre til lesestopp hos barn

– Kulturfondbøkene er en tredjedel av det totale bokinnkjøpet vårt. Et slikt kutt som regjeringen har gjennomført er dramatisk for barnebøkene, nærmest katastrofalt, sier bibliotekleder Bjørg Kristin Helland Bø.

Regjeringen kuttet 10 millioner kroner til litterære formål. Derfor måtte Kulturrådet kutte 5,3 millioner kroner i innkjøpsordningen for litteratur.

Omtrent halvparten, 2,6 millioner kroner, går utover fag- og skjønnlitteratur for barn og unge.

– Dette betyr mindre utvalg, og mindre utvalg betyr at færre leser og låner bøker, sier biblioteklederen.

– Pest eller kolera

Rennesøy folkebibliotek er et av landets minste bibliotek. Når regjeringen slår gjennom slike store kutt, er det disse små bibliotekene det går utover, mener Bø.

– Siden vi er et lite bibliotek, har vi ikke et stort budsjett, sier hun.

Les også:

• Nytt bibliotek i Stavanger
• Nektes å bruke biblioteket

Derfor er biblioteket på Rennesøy svært avhengig av de midlene staten kan tilby. Kulturrådsleder Yngve Slettholm synes situasjonen er trist.

– Midlene til litteraturformål ble kuttet med 10 millioner kroner, og det var selvsagt en vanskelig situasjon, sier han

Ti millioner kroner tilsvarer mer enn hele innkjøpsordningen for sakprosa til barn og ungdom. Nå i februar måtte Kulturrådet bestemme hvordan kuttet fra regjeringen skulle fordeles.

– Det er aldri lett å fordele et kutt, og den beste måten å beskrive det på er at du har et valg mellom pest og kolera, sier Slettholm og fortsetter:

– Rundt 75 prosent av litteraturavsetningen kommer fra de ulike innkjøpsordningene, og det var umulig å ta et så stort kutt uten at innkjøpsordningene ble påvirket. Så kom det også kutt blant barn og unge, og det var dessverre ikke til å unngå, fortsetter Slettholm.

Må gjøres endringer

Leder i Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget, Svein Harberg, mener at innkjøpsordningen er moden for en reform.

– Vi får inn veldig mange blandede tilbakemeldinger på hvordan dette fungerer for bibliotekene. Derfor ønsker vi å omdisponere midlene, sier han.

Han forteller om biblioteker som har flere kasser med bøker i kjellerne som ikke blir godt nok ivaretatt. Harberg ønsker en løsning som gjør bøkene tilgjengelig for folk, men de trenger nødvendigvis ikke ligge rett rundt hjørnet.

– Snakker du da om en sentralisering av bibliotekene?

– Slettes ikke. Det er ikke sikkert alle titler skal være tilgjengelig på alle filialer til en hver tid. Det er sånn i dag at du kan bestille bøker som biblioteket ikke har. Dette er en form vi kunne kopiert over til innkjøpsordningen, foreslår han.

Mindre bredde

Bø ved folkebiblioteket på Rennesøy er fortvilet. Kulturfondordningen er støtten biblioteket trenger for å kunne levere et godt tilbud.

– Vi hadde ikke hatt en god bredde i utvalget vårt dersom det ikke hadde vært for denne ordningen. En bredde som alle bibliotek i hele landet burde ha kan nå forsvinne, sier hun.

Les også:

• Norges eneste ubetjente bibliotek
• Frykter bibliotekdøden

Nå frykter hun for framtiden til biblioteket.

– Tilbudet blir svært begrenset, og vi må nok ta av vårt eget budsjett for å gi barn og unge det tilbudet de burde få. Likevel er det ikke mye å ta av et lite kommunalt budsjett, sier Bø.