De nye konserthusene i Stavanger og Kristiansand har nå vært i drift i rundt to år, og begge melder om overskudd og rekordhøye publikumstall. Likevel klarer de seg ikke uten cirka ti millioner kroner årlig fra kommunen. Verken private sponsormidler eller billettinntekter strekker til.
I september er det to år siden Stavanger fikk sitt nye konserthus til 1,2 milliarder kroner.
– Det har vært to gode år. Vi har hatt gode overskudd og vi har hatt mye mer besøk enn noen hadde våget å håpe på, sier direktør Per-Harald Nilsson
- LES OGSÅ:
Har redusert kostnadene
Når Stavanger Konserthus sender Spellemannshowet sendes det fra to saler.
Med to saler har arrangements-frekvensen økt med 250 prosent siden åpningen. Over 243.200 publikummere besøkte konserthuset i fjor. Overskuddet var på 2,3 millioner kroner.
- LES OGSÅ:
Men resultatet har ikke kommet gratis. Konserthuset kuttet i fjor fire stillinger i ledelsen, og kostnadene er fra i år redusert med over 10 millioner kroner, forteller Nilsson.
– Vi så at det var et kostnadsnivå vi var nødt til å gjøre noe med. Huset er teknisk avansert og krever større bemanning, men så får man bedre kvalitet enn det man hadde før, sier han.
- LES OGSÅ:
Likt for Kristiansands konserthus
Og slik er det også i Kristiansand, der Kilden teater- og konserthus åpnet for drøyt to år siden.
Musikalen «Les Misérables» var en suksess i vår, og overskuddet etter første kvartal er på 350.000 kroner, forteller stabs- og økonomidirektør Gunnar Thon Lossius i Kilden.
Kostnadsberegningene her har vist seg å stemme bra, men uten den årlige støtten fra kommune og fylkeskommune, som er på snaut 9,2 millioner kroner i året, hadde det ikke vært mulig å drive, mener økonomidirektøren.
– Nei, det lar seg ikke gjøre. Det er en kostbar virksomhet vi holder på med, som blant annet krever mye mannskap, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Kommunale bidrag kan reduseres
Mens konserthuset i oljebyen Stavanger hadde sponsorinntekter på 10,4 millioner kroner i fjor, noterte Kilden om lag 3 millioner kroner i sponsorinntekter. De private midlene sitter langt inne, ifølge Thon Lossius.
– Det har vist seg å ikke være så enkelt, sier han.
De kommunale bidragene kan reduseres i Stavanger, mener Per- Harald Nilsson, men det har sin pris.
– Da går det på bekostning av noen av kjerneverdiene for driften, og noen av hensiktene med å bygge det, sier konserthusdirektøren.
Han sikter blant annet til programmet for det store konserthusorgelet, en stor kunstnerisk, om enn ikke like stor kommersiell suksess.
Skulle klare seg uten støtte
Da politikerne vedtok å bygge, var planen at konserthuset skulle klare seg uten støtte. Realiteten er at konserthuset fortsatt får ti millioner kroner i året fra kommunen.
Nestleder i kommunalstyret for kultur, Senterpartiets Bjarne Kvadsheim, tror alle egentlig visste at det kom til å skje.
– Vi skal alle vite at når tall blir lagt frem, så blir de pyntet på. Det har ofte vist seg at det ikke er så lett å få det private næringslivet til å få publikum til å betale så mye som en ønsker, sier politikeren.