Ungdom med innvandrerbakgrunn går ikke på folkehøyskole

Folkehøyskole er ikke populært blant ungdom med innvandrerbakgrunn. De utgjør bare en brøkdel av søkertallene hvert år, og sterkt press fra foreldre om å ta høyere utdanning er en av årsakene.

– I starten tenkte jeg at folkehøyskole bare var tull. Jeg følte presset om at jeg måtte begynne å studere, sier Dan Lin Zeng.

– Hadde planlagt å studere

Zeng har i år valgt å gå på Solborg folkehøgskole i Stavanger, men som ungdom med innvandrerbakgrunn skiller hun seg ut.

– Jeg var forferdelig lei av skole allerede på ungdomsskolen, men jeg hadde planlagt å studere, eller å jobbe og reise. Så leste jeg mer om folkehøyskole, og flere jeg kjente som hadde gått der sa at det var uvurderlig og en livserfaring uten like. Da bestemte jeg meg for å gjøre det. Jeg får også flere venner her, enn om jeg hadde jobbet og reist, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foreldrene hennes ville egentlig at datteren skulle går rett fra videregående skole til universitetet.

– De ville gjerne at jeg skulle begynne å studere på universitetet fordi at det er så viktig. Jeg tror likevel de synes det er greit, sier hun.

Ønsker seg flere søkere fra gruppen

Rektor på Solborg, Kjell Konstali, sier at omtrent ti prosent av et kull med 19-åringer søker folkehøyskole, men bare en brøkdel av søkerne har innvandrerbakgrunn.

– Der tallet er ikke høyt. Jeg har ikke det eksakte tallet, men det er en utfordring å få den typen ungdommer til å søke og satse på folkehøyskole. Vi skulle gjerne hatt flere søkere fra den gruppen, men det ser ikke ut som om de prioriterer et år på folkehøyskole, sier Konstali.

Han mener skjevheten i representasjonen er synd, og at det er viktig at ungdom med innvandrerbakgrunn er representert blant elevene på skolen.

– Det er viktig at folkehøyskolene representerer et tverrsnitt av ungdomskulturen, og det er absolutt en gruppe ungdommer som har kvaliteter og som vi gjerne skulle sett på folkehøyskoler i større grad, sier Konstali.

– Bedre å studere enn å kaste bort et år

Gulale Samiei er opprinnelig fra Kurdistan, og er langt på vei enig med Dan Ling Zeng sine foreldre om at utdannelse er viktig.

– Når barna deres har kommet så langt at de har fullført videregående foretrekker de å sende barna på universitetet i stedet for at de skal kaste bort et år på folkehøyskole, sier hun.

Hun mener likevel det er mange gode sider med folkehøyskolene.

– Selvsagt. Personene utvikler seg som individ, lærere seg å samarbeide med andre, danner bofellesskap, og etablerer et bredere nettverk. Plutselig har de venner i hele Norge, sier Samiei.

– Jeg er ganske alene

Samiei er klar på hva hun vil råde sin egen datter til.

– Jeg har ikke vært på folkehøyskole selv, men vil ikke råde datteren min til det. Likevel er valget hennes, sier hun.

Dan Ling Zeng på Solborg reiste fra Oslo for å gå på folkehøyskole i Stavanger, og ble med det en av de ti prosentene av Norges ungdom som tar et år på en slik skole. Hun har selv merket at prosentandelen elever med innvandrerbakgrunn er lav.

– Jeg har ikke tenkt så mye på det selv, men jeg merker jo at jeg er ganske alene, sier Zeng.