Målet er å kartlegge hvor sunt det er for hverdagsmosjonister å delta i en lang og tøff konkurranse.
Lørdag går startskuddet for Nordsjørittet–Norges nest største sykkelritt. 12.500 deltar i det 91 kilometer lange sykkelløpet fra Egersund til Sandnes. I år er 1000 av dem med på et helt unikt forskningsprosjekt.
I dag ble en turnhall i Sandnes forvandlet til et stort feltsykehus med helsepersonell, senger og medisinsk utstyr. Syklistene sto i kø for å teste hjertet og ta blodprøver dagen før rittet.
- Les også:
En av dem som tok av seg på overkroppen og lot seg undersøke, var mosjonisten Lars Erik Kirkeby.
– Jeg er nok blant dem som er i faresonen for å kunne få noen problemer. Da er det greit å få testet seg og konstatert at dette går bra, sier Lars Arild Kirkeby.
Verdens største undersøkelse
Både amatører og profesjonelle vil stå på startstreken til Nordsjørittet lørdag.
Over 1000 av dem deltar i forskingsprosjektet. 250 frivillige helsearbeidere stiller også opp.
Det gjør prosjektet til verdens største undersøkelse av mosjonister noensinne.
– Dette er fantastisk, sier overlege ved Universitetssykehuset i Stavanger, Stein Ørn, som leder forskningsprosjektet i Stavanger.
– Oppslutningen viser hvor viktig det er for folk å få svar på spørsmålene som interesserer både vitenskapsfolk og vanlige folk, sier Ørn.
Betydning og effekt
Hva er et dere vil ha svar på?
– Vi vil ha svar på hvilken betydning og effekt man har av fysisk aktivitet når det dreier seg om konkurranseidrett hos middelaldrende friske personer, sier Ørn.
Er det sunt når personer som ikke er så godt trent deltar i et sykkelløp som Nordsjørittet?
– Det vi så fra fjorårets undersøkelse hvor om lag 100 personer deltok var at jo bedre trent du var jo bedre effekt hadde du på risikoprofil og markører. Trening er bra. Responsen på konkurransen er selvfølgelig bedre når du har trent. Det er det som er poenget, å bruke idrettskonkurranser som motivasjon for høyere treningsnivå, sier Ørn.
Trent for lite
Mens en rekke av deltakerne har trent sent og tidlig i flere måneder foran årets Nordsjøritt, innrømmer Lars Arild Kirkeby at han har trent altfor lite.
– Jeg har hatt noen turer utover våren, men det har blitt i minste laget, sier Kirkeby.
En annen som skal delta i årets Nordsjøritt, men som heller ikke har brukt mye tid på sykkelen i forkant, er helseminister Bent Høie.
- Les også
Litt flau
– Det er nesten flaut å si det, men i vår har jeg bare vært på en lengre sykkeltur, sier Høie.
Han er svært positiv til at man bruker et slikt ritt til å forske på de helsemessige effektene.
– Vi får mer informasjon om hvor mye folk har trent i forkant, hva det gjør i forhold til vår mulighet til å tåle et slikt sykkelritt og ikke minst hvor friske deltakerne er om tjue år. Forskningsprosjektet gir svært nyttig kunnskap om hva denne typen ritt betyr for folkehelsen, sier Høie.
Nye tester
Deltakerne skal på nytt testes tre timer etter målgang lørdag.
– Det foreligger ganske mye forskning på toppidrettsutøvere og på personer med en eller annen sykdom, men det finnes veldig lite data om friske personer som driver med konkurranseidrett for gledens skyld, sier Ørn.
Det er det Ørn nå vil gjøre noe med. Derfor tas det også blodprøver av syklistene både dagen før sykkelrittet, tre timer etter de er kommet i mål og dagen etter.
- Les også
- Les også
I 20 år
– Vi samler en enorm mengde data på dem som deltar, og om hvor mye de har trent i forkant. Hovedpoenget er ikke treningen selv, men å kartlegge belastningen i forbindelse med å drive konkurranse på et høyt intensitetsnivå slik Nordsjørittet er, sier Ørn.
Forskningen slutter heller ikke etter årets Nordsjøritt. Deltakerne skal følges opp i mange år framover.
– Med utgangspunkt i det vi gjør i år vil vi følge utøverne tjue år fremover i tid slik at vi vil se på om Nordsjørittet kan si noe om sykdomsforløp og hvor friske deltagerne er de neste tjue årene, sier han.