Hopp til innhold

Håper på politisk vilje til biogassatsing

Dersom alt organisk avfall blir omgjort til biogass i Norge, har vi nok gass til å drifte omtrent 7.000 gassbusser. Sivilingeniør Tore Meinert savner en skikkelig biogassatsing på Haugalandet.

Tore Meinert

Tysværselskapet Nærenergi bygger nå landets første pilotanlegg for biogass som drivstoff på Hamar. Administrerende direktør Tore Meinert savner en lokal biogassatsing.

Foto: Magnus Berning

Tysværselskapet Nærenergi bygger nå landets første kostnadseffektive og energieffektive pilotanlegg for biogass som drivstoff på Hamar.

Men administrerende direktør Tore Meinert skulle helst sett at det foregikk i selskapets eget nærmiljø.

– Det første stedet i Norge der biogassen burde blitt tatt i bruk var egentlig her på Haugalandet, men det har ikke skjedd så mye, sier Meinert.

– Vi har et fantastisk utgangspunkt med gassnett og busser som går på gass i dag. Vi har store mengder matavfall og kloakk, fiskeriavfall og slakteriavfall, i tillegg til kunnskap og gassteknisk kompetanse, sier sivilingeniøren.

Nå håper han på politisk vilje og handlekraft.

– Det krever at man setter seg rundt et bord og samhandler. Fylket som styrer bussene, kommunene som har avfall og kloakkslam og næringer som har industriavfall. Det har de allerede gjort på Østlandet, sier Meinert.

– Lønnsomt

Biogass er ingen nyhet som drivstoff, men løsningen tysværselskapet nå har funnet gjør den både energieffektiv og mulig å tjene gode penger på.

– Dette er ikke noen teknologisk nyvinning, men slike anlegg har normalt sett vært svært dyre og forbeholdt store anlegg i store byer i Europa, sier Meinert.

– Vår løsning er å nedskalere denne, et prosjekt vi har jobbet med lenge gjennom blant annet Innovasjon Norge, som gjør det kostnadseffektivt å oppgradere biogass til drivstoff også ved små anlegg, fortsetter han.

Bedre i sørfylket

Mens han etterlyser handlekraft i nordfylket, er biogassforkjemperen glad for arbeidet som gjøres sør for Boknafjorden. Et stort biogassanlegg finnes allerede i Mekjarvik og et nytt stort anlegg er under bygging på Grødeland.

– Der skal de oppgradere biogassen til drivstoff, føre den inn på Lyse sitt naturgassnett og bruke den som drivstoff til busser. På Haugalandet har vi et lite biogassanlegg på Årabrot i Haugesund, men der brukes gassen til oppvarming og litt strømproduksjon på stedet.

«Hvis hele det realistiske potensialet for våtorganisk avfall og husdyrgjødsel (1,7 TWh) erstatter diesel, vil Norge kunne redusere klimagassutslippene i Norge med 500.000 tonn per år», skrev Klima- og forurensningsdirektoratet i en artikkel for et drøyt år siden.

Det realistiske potensialet for biogass i Norge tilsvarer drift at omtrent 7000 gassbusser eller tilsvarende tunge kjøretøy.

Karmøy interessent i biomasseenergi

Meinert sier at det er liten interesse for biogass som drivstoff i nordfylket, men i Karmøy kommune ser man nå på muligheter for videreforedling av biomasse fra regionale fiskeri-, sjømat- og alginatvirksomheter.

Næringssjef i Karmøy, Per Velde, er svært interessert i biomasseenergi og har nylig satt i gang en forstudie støttet av fylkeskommunen for å undersøke potensialet for utvikling av næringsvirksomhet i kommunen.

På Jæren og i stavangerområdet er man allerede i gang med energiutnyttelse av biogass fra avfallsdeponi og avløpsslam. Gassen går ut i energiselskapet Lyse sitt nett.