På sjøbotnen, rett utanfor der kaiane i Stavanger ligg i dag, har arkeologane funne fleire kritpiper frå Holland.
– Dei viser at Stavanger hadde god kontakt sørover på 17-og 1800-talet, seier Arild Skjæveland Vivås, marinarkeolog ved Stavanger maritime museum. Men pipene viser også ei anna viktig utvikling.
For dei eldste kritpipene har små pipehovud. Dei frå 1800-talet er mykje større.
– Det har med prisen på tobakk å gjera. I starten var den veldig høg, og då hadde ikkje folk råd til å kjøpe så store biten. Etter kvart gjekk prisen ned, og mengda tobakk det var plass til i pipa opp, fortel Skjæveland Vivås.
- Les også:
Jakta på mellomalderhamna
Stavanger er ein mellomalderby med ein katedral frå første halvdel av 1100-talet. Arkeologane hadde ei von om å finne delar av mellomalderhamna under slam og avleiringar på sjøbotn. Men der blei dei skuffa.
- Les også:
– Det har skjedd mykje utfylling i hamnebassenget opp gjennom hundreåra, fortel Skjæveland Vivås.
Mellomalderhamna ligg truleg godt forvara under det som nå er ein del av byen Stavanger.
– Det me har funne, er av nyare dato. Men det inkluderer porselensfat frå Nord-Tyskland og keramikk frå Trøndelag, seier arkeologen.
Det dystre funnet
Dykkarane fann mykje keramikk på leitinga si. Alt var rett nok i bitar, heilt til dei ein dag fann ein tallerken som var intakt.
Den var slett ikkje gammal, og hadde eit tydleg merke på seg. Det var eit hakekors.
– Enten kan det vera nokon som har kasta den i sjøen av sinne, eller så var det for å kvitte seg med noko som det ikkje var greitt å ha i huset, då freden kom i 1945, foreslår marinarkeolog Arild Skjæveland Vivås.
- Les også:
Flaska med det rare i
Ei lita glasflaske med eit flytande gjennomsiktig innhald, er også blant dei funna som arkeologen viser fram.
– Det er noko som flyt inne i flaska. Det ser ut som saltbitar eller iskrystallar, seier Skjæveland Vivås.
Han veit ikkje kva det er, men reknar med at flaska er frå 1800-talet.
Konsekvensar av leitinga
Formålet med utgravinga på sjøbotn var å slå fast om det var noko som gjorde vidare utfylling umogeleg. Skjæveland Vivås peikar på at funna arkeologane har gjort, i alle fall må vurderast før nokon kan gi løyve til å gravleggje nye delar av sjøbotn.
– Eg er klar for å grave ut og undersøke eit større område, seier han. Men det har vore veldig kaldt i vatnet i vinter, så eg satsar på at neste utgraving blir seinare på året, avsluttar Skjæveland Vivås.