Suksessen kan bli fargegatas største problem

– Jeg synes jo det er veldig viktig at politikerne hører på oss som faktisk gidder å engasjere oss i denne byen her.

Tom Kjørsvik er innflytter, frisør og mannen bak fargegata Øvre Holmegate i Stavanger.

I flere år lå kvartalet eller mindre brakk. I dag er det byens mest fargerike, med små butikker i ulik kulør, og en attraksjon fra turister. I dag er gaten et av byens mest kjente varemerker som bidrar til å gi sentrum sjel.

Les også: Er Stavanger en skryteby uten sjel?

Les også: – Vi mister sjela vår

– I denne gaten vil jeg påstå at politikerne ikke har hatt noen ting å si. Selvfølgelig har vi vært i dialog med politikere for å få det gjennom, men initiativet kommer fra meg alene, sier han.

– En oppløftende, positiv stemning

Da Kjørsvik åpnet frisørsalongen i 1998, var Øvre Holmegate en bakgate få hadde noe forhold til. I dag fremstår gaten med liv, farger og mangfold. Små bedrifter har etablert seg, de aller fleste unike og lokale. Kundene er i alle aldre og alle samfunnslag. Den gamle gata er blitt en moderne møteplass.

Les også: – De som eier bygningene i Stavanger, har muligheten til å forme sentrum

Les også: -Egenart er viktig for hvordan byen oppfattes

– Det er veldig enkelt. De fleste sier når de kommer ned her at det er en oppløftende, positiv stemning. De blir glad av å komme ned her. Det virker som om det appellerer til alle aldersgrupper, og alle typer mennesker og, egentlig. I utgangspunktet opplever du det gjerne som et litt alternativt miljø, men det er en åpenhet her nede som jeg tror påvirker de fleste når de kommer ned hit, sier Kjørsvik.

– Hva i all verden skal vi med nok en kjede?

Litt lenger borte i gaten finner vi Tom Brekke, innehaver av kulturkafeen og puben Bøker og Børst. Også han er innflytter og næringsdrivende i Fargegata.

– Jeg synes det er vanskelig å definere hva sjelen til Stavanger egentlig er. Stavanger har jo vært i en voldsom utvikling de siste tretti, førti årene. Nå er vil på en måte den store oljebyen, på godt og vondt. Kanskje et av kjennetegnene ved Stavanger i dag er at det er mye penger blant deler av befolkningen. Det begynner kanskje å bli et klasseskille i Stavanger, mener Brekke.

Brekke var en av dem som engasjerte seg på sosiale medier da nyheten om at den amerikanske kaffekjeden Starbucks skulle etablere seg i byen. Han reagerte negativt.

– Jeg synes det er viktig å dyrke det lokale næringslivet, og gi det lokale næringslivet en sjanse. Det synes jeg ikke SR-Bank har gjort i denne saken. En positiv ting i kjølvannet av dette er jo det engasjementet som folk viser. En del sier det bare er kjekt å få Starbucks til byen, andre spør: Hva i alle verden skal vi med nok en kjede, skal vi ikke ha flere lokale kjøpmenn eller den type ting? Jeg var veldig glad for at det faktisk utløste en debatt. Folk begynte å prate om det, og begynte å tenke over hvordan vi ønsker at Stavanger sentrum skal være, sier han.

Det lokale er viktig

Også for Brekke er det lokale viktig både i forhold til byfornying, byplanlegging og byens identitet. Han mener Stavanger har flere områder som er viktige å ta vare på og videreutvikle.

– Gamle Stavanger, det pittoreske, gamle miljøet der oppe er fint. Øvre Holmegate synes jeg er veldig fint, om sommeren er det veldig mange turister som går gjennom her. Østre bydel med Tou scene med Nuart, alle veggmaleriene, alt som skjer i den alternative kulturen som mot alle odds har klart å blomstre i Stavanger, sier Brekke.

Suksessen kan bli fargegatas største problem

Fargegata er en suksess. Men i nabobygget sitter Tom Kjørsvik og er redd for at suksessen også skal bli fargegatas største problem.

Kjørsvik frykter for at det unike ved sentrumsgaten vil forsvinne og at sentrum dermed mister noe av sitt særpreg. Han mener klyngen av små lokale og ulike bedrifter er et av de viktigste faktorene bak suksessen.

– Hvis du ser til andre større byer der gründere og ildsjeler starter opp i bakgatene, så gradvis blir det populære strøk, husleien går opp, og så overtar de store kjedene og de store bedriftene, Det er jo selvfølgelig noe som jeg tenker mye på. Jeg er jo livredd for at det skal skje her og, sier Kjørsvik.