Vi møter biologiprofessor Svein Bjelland på labben på Universitetet i Stavanger. Han er i gang med å se på hvordan noen utvalgte enzymer påvirker menneskecellene. Det er denne type arbeid Bjelland helst vil drive på med, men han blir sittende mye på kontoret sitt og drive med helt andre ting enn forskning og undervisning.
– Her popper det inn tre nye e-poster. De ber meg om å presisere hvor tre enkeltregninger, på ganske små beløp, skal belastes fra, forteller Bjelland og viser fram innboksen sin.
Han må hele tiden rapportere hva han driver med.
– Det er ikke store byråkratiske oppgavene, men et summen av alle småtingene du må gjøre, som spiser mye av en dag, sier han.
Regjeringen vil rydde opp
Regjeringen har nylig fått tilbakemelding fra ansatte ved norske universiteter og høgskoler om hva som er de største tidstyvene i det daglige. Og beskjeden fra akademikerne er klar: Det er for mye rapportering, det er en hel haug med ulike datasystemer å holde styr på og søknadsprosessene til forskningsmidler er alt for omstendelige.
Stortingsrepresentant for Høyre, Henrik Asheim (H), sier rapporteringsarbeid i seg selv er viktig, men han lover at regjeringen skal rydde opp i unødig byråkrati.
– Summen av all rapportering, alle krav og andre ting som er innført med gode intensjoner kan se ut til å ha blitt for stor. Sektoren selv sier det er begynner å bli for mye byråkrati, og derfor ønsker vi å gå gjennom dette og rydde opp der det er nødvendig.
Administrasjonen prøver å hjelpe
Forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Troels Jacobsen, er enig med Bjelland at det av og til kan bli for mange skjema, men påpeker samtidig at forskerne får hjelp.
Forskningsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Troels Jacobsen, på sitt kontor.
Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK– Vi prøver i alle fall å gjøre det til en mindre byrde for de vitenskapelige ansatte. I min avdeling hjelper vi mange til å skrive søknader, og påtar oss dermed en del av de administrative rutinene, sier Jacobsen.
Rapporteringskravene skaper likevel mye frustrasjon blant kolleger ved Universitetet i Stavanger, ifølge professor Svein Bjelland.
– Jeg blir irritert av det og sier fra, mens andre bare ler av det i det stille, så det er ulike reaksjoner. Men nesten ingen synes noe særlig om det, sier han.
