–Anonym retting er feil medisin, hvis det er trynefaktoren man vil til livs

– Hvis der virkelig skulle være en gjennomgående trynefaktor å snakke om, er det rart at den ikke har slått ut i karakterforskjeller i disse 20 årene.

Det sier Jan Kristian Hognestad, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

I 20 år har han fått besvarelser fra videregående skoler, og rettet dem anonymt, sammen med lærerstudenter.

– I veldig stor grad er det samsvar mellom karakterene

Hvert år får han frivillige lærere i den videregående skolen til å levere rettebunker til studentene. Besvarelsene i norsk blir rettet og vurdert først av elevenes lærer, så av lærerstudentene og så av Hognestad selv.

– Det blir satt karakterer på besvarelsene tre ganger, og i veldig stor grad er det samsvar mellom karakterene, sier Hognestad.

Treffprosenten er høy. Det fins så å si ingen karakterforskjeller, og trynefaktoren mener han at han aldri sett noe til.

– Ikke forskningsbaserte resultater

Hognestad understreker at dette ikke er forskningsbaserte resultater, men at han har så lang erfaring med anonym retting, at han kan dokumentere en klar tendens.

– Det er en risikosport å være lærer. Det handler om mennesker og relasjoner. Jeg driver ikke her og avlyser trynefaktorens eksistens i norsk skole, men når det framstilles sånn at anonym retting er botemidlet for å komme trynefaktoren til livs, så mener jeg at jeg faktisk skulle ha merket tegn på det, mener forskeren.

Les også: Vil fjerne anonyme skoleprøver

Les også: Fjerner anonym retting

Hognestad mener at det bør legges stor vekt på tillitsforholdet mellom lærer og elev.

– I et fag som norsk er det tillitsforholdet ditt til den enkelte elev, kjennskapet du bør ha til eleven, som er redskapet i vurderingsarbeidet du skal gjøre. Når det fungerer, så er det å være norsklærer, å få lese elevene sine forsøk på å bli et voksent menneske, prøve ut meninger, noe av det mest interessante du kan holde på med, sier han.

Stavangerforskeren peker på at anonym retting langt fra er et ukjent fenomen i den norske skolen.

– Vi har jo hatt anonym retting i skolen i alle år. Vi kaller det eksamen, sier Hognestad.

– Aldri hevdet at trynefaktoren krever anonym retting

Rogaland fylkeskommune har innført anonym retting etter forslag fra stortingsrepresentant Tina bru fra Høyre. Rogaland er i gang med en prøveordning, som skal vurderes til sommeren .

30 prosent av alle innleveringer ved de videregående skolene, som til slutt gir standpunktkarakter, skal vurderes anonymt. Det har opplæringsutvalget i fylket bestemt.

– Jeg har aldri hevdet at trynefaktoren er så stor i norsk skole at dette danner grunnlag for å kreve anonym retting, men mange elever opplever en følelse av at det finnes en stor grad av trynefaktor når karakterer settes.

Det sier Tina Bru til NRK.

Hun mener det er i alles interesse at tilliten mellom elev, lærer og skole er god.

– Hvis en elev kan få bekreftet at man får tilnærmet lik, eller dårligere karakter, med anonym retting som uten, så mener jeg det er verdt å prøve ut. Det kan i så fall gjøre at eleven får avkreftet sine mistanker. I den grad trynefaktor finnes i skolen, er jeg overbevist om at den stort sett kommer eleven til gode, ikke motsatt, sier Bru.

– Skal sammenligne og måle elevers prestasjoner

Stortingsrepresentanten mener likevel det er bekymringsverdig at karakteren går ned ved anonym retting.

Les også: Kritiske til innføringa av anonym retting

– Det er bra at lærerne tar hensyn til en elevs utvikling og innsats når karakterer settes, men strengt tatt så har man karaktersystemet fordi det skal være en måte å sammenligne og måle elevers prestasjoner på. Det skal være nøytralt og likt for alle, sier Bru.

Hun er opptatt av at en 4er skal være den samme enten du får den på Bergeland eller Kongsgård eller hvilken som mhelst annen videregående skole.

– Mitt poeng har aldri vært å ha anonym retting for at elevene skal få verken bedre eller dårligere karakterer, men for at de skal få riktige karakterer.