For første gang har Odd Jack egen leilighet

Leiligheten til Odd Jack Martinsen Lande er lys og hjemmekoselig. Han sitter tilbakelent i den svarte skinnsofaen. Han fylte femti år i november, og fikk leiligheten i oktober.

– Det var den fineste bursdagsgaven jeg kunne fått, sier han.

Tidligere bodde Martinsen Lande i en privat leilighet som han delte med fem andre. De måtte dele et lite kjøkken, et toalett uten lås og et bad. Og leiligheten var sterkt preget av sopp, mugg og råte.

– Forholdene var elendige. Den eneste oppussingen de gjorde var å male, men da ble soppen og muggen bare enda verre, sier han.

Utsatt gruppe

I Norge er det vanlig at bostedsløse med rus- og/eller psykiske problemer får behandling før de får en leilighet av kommunen. I pilotprosjektet Housing First i Sandnes går de andre veien. Her stilles det ikke krav om at deltakerne må være rusfrie eller under behandling. Målet er at deltakerne skal få et sted å bo, og deretter kan de se fremover.

Deltakerne i prosjektet i Sandnes må ha en kombinasjon av rusproblemer og psykiske problemer for å få tilbud om å bli med.

– Dette er fordi vi ser at det er denne gruppen som vanligvis har størst problem med å holde på en bolig, og som oftest må flyttes rundt. Men med den fleksibiliteten og oppfølgingen vi kan tilby, ser vi at de klarer seg fint i egen leilighet, og at de får det bedre med seg selv, sier Dagrunn Sømme, prosjektleder for Housing First i Sandnes.

• LES OGSÅ: – Hvert minutt er en utfordring i den boligen
• LES OGSÅ: – For mange er det urealistisk å tru at dei skal bli heilt rusfrie og få A4-liv

Eksperter i eget liv

Prosjektet skal gi deltakerne mulighet til å velge hvor de vil bo, og de har lov til å velge vekk leiligheter uten å havne bakerst i køen. Selv om det er begrenset hvor mange leiligheter Sandnes kommune har å tilby, får deltakerne mulighet til å velge mellom å bo sentrumsnært eller litt utenfor, og hvis det er i en blokk, får deltakerne si om de vil bo høyt oppe eller nært bakken.

– Vi forsøker å møte deres behov mest mulig. Deltakerne er tross alt ekspertene i sitt eget liv, også kan vi bidra med kompetanse og hjelp der de trenger det, forteller Sømme.

Første egne leilighet

På bordet ligger en bærbar PC, spillkonsoller og noen pakker røyk. På kommoden står bildet av Bob Marley. Gråværet kan så vidt skimtes gjennom persiennene som henger foran de store vinduene. Lyset er skrudd av for å spare strøm.

– Det å få denne leiligheten er helt spesielt. Den er mitt lille himmelrike, sier Martinsen Lande og stryker hånden over øynene.

– Når jeg av og til er ute og tuller og roter så tenker jeg bare «nei, nå vil jeg hjem, hjem, hjem». Det å ha min egen leiligheten gjør meg litt emosjonell, for det er første gang i livet at jeg har en slik plass å bo.

Fjerner berg av problemer

Men prosjektet gir ikke bare deltakerne et sted å bo. I Sandnes har de et oppfølgingsteam med fire personer, blant dem er det representanter fra sykehuset, en barnevernspedagog, en vernepleier med spesialisering innen rus og en miljøarbeider med brukererfaring.

Minstekravet er at deltakerne skal motta besøk fra en av teamarbeiderne en gang i uken, og at teamet skal ha tilgang til leiligheten i tilfelle det skulle skje noe. Ellers er alt opp til deltakeren selv.

• LES OGSÅ: Biskopen besøkte unik rusavdeling
• LES OGSÅ: Mener rusavhengige og psykisk syke blir sviktet av kommunene

– Teamet er veldig flott. De hjelper til med hver minste ting. Hvis jeg skal hente noe på postkontoret eller har handlet noe, kommer de og henter meg med bil. Skal jeg til legen eller ordne noe med NAV, kan de bli med. Dette kan virke som småting og bagateller, men for meg blir disse tingene et berg av problemer om jeg skulle gjort de alene, sier Odd Jack Martinsen Lande.

Styrer utviklingen selv

Housing First gjør også kartlegginger av deltakernes utvikling, og deltakerne selv får et skjema hvor de selv kan fylle ut hvordan de synes det går.

– Vi tror og håper at kartleggingen vil vise en nedgang i lange innleggelser på sykehuset, sier Grete Grov, barnevernspedagog og sykehusrepresentant i teamet.

Martinsen Lande er fortsatt rusavhengig, men han har bedt teamet om å hjelpe ham med å holde styr på hvor mye han bruker. Nå har han et pillebrett med de daglige dosene i, slik at hele pilleboksen ikke trenger å stå på bordet å friste.

– Her om dagen så var jeg litt skjev da en fra teamet kom for å besøke meg, sier Martinsen Lande.

– Men jeg blir møtt som et likeverdig menneske, og det er godt. Det med rusmidler er jo en del av mine problemer, men etter jeg ble med i prosjektet har jeg klart å ruse meg mindre, sier han.

Endelig trygghet

Martinsen Lande har flyttet rundt siden han var liten, og sjelden bodd på samme plass over lengre tid. Han forteller at han lett glemmer å åpne posten fordi han har blitt opplært til å stappe regningene i melkekartonger i stedet for å åpne de. De brant så fint i peisen.

– Det er sånt som henger ifra barndommen. Men da spør de fra teamgruppen en gang imellom «har du åpnet posten nå da, Jack?» også ser jeg at det har jeg kanskje ikke gjort, forteller Martinsen Lande og ler litt.

Han har fått i stand en avtale med NAV som gjør at de viktigste regningene blir betalt med en gang han får penger, dette er noe teamarbeiderne har hjulpet ham med.

Ønsker å bli

– Det jeg er mest redd for er at det plutselig kommer et brev om utkastelse i posten, da ryker nok livet mitt totalt i vasken, forteller Martinsen Lande.

Men slik ser det ikke ut nå. Leiekontrakten han har er på tre år, og kan forlenges etter det. Odd Jack Martinsen Lande har fått styr på en del i livet sitt, og trives godt i leiligheten. Den vil han gjøre så fin som mulig.

– Jeg har en venninne som jeg ser veldig opp til. Hos henne er det alltid ryddig og fint når jeg kommer på besøk, og hun spør alltid om jeg vil ha noe å spise. Slik vil jeg også at det skal være hos meg, så når jeg kommer hjem etter et besøk hos henne rydder jeg gjerne litt her også.

– Og hva er målet ditt fremover?

– Det er å bo her til jeg blir 60 år, det håper jeg at jeg klarer.