Filmpenger går til å dekke advokatutgifter

Filmkraft er et offentlig eid, regionalt selskap som deler ut penger til utvikling og produksjon av film i Rogaland. Selskapet har i lang tid vært i konflikt med produksjonsselskapet Piraya, i Stavanger. Piraya beskylder Filmkraft for systematisk diskriminering og hevder konkurrenter har fått uberettiget støtte.

Uenigheten har vært kostbar.

Filmkraft Rogaland har de tre siste årene brukt 618.000 kroner mindre på filmtiltak i regionen, enn det selskapet har fått inn filmtilskudd fra de offentlige eiere og andre.

Blant annet har over 346.000 kroner gått til å dekke advokatutgifter i forbindelse med konflikten som pågår mellom Filmkraft og Piraya Film.

Det viser en selskapskontroll fra Rogaland Revisjon. Meningen er at inntektene og kostnadene over tid skal gå i balanse, men slik er det altså ikke i Filmkraft, ifølge rapporten.

• LES OGSÅ: – Konflikten er ødeleggende for filmmiljøet

– Øremerka støtte har gått til film

– Det er viktig å presisere at ingen av de statlige midlene som Filmkraft har fått fra Kulturdepartementet har gått til driften, sier styreleder i det regionale filmselskapet, Ragnhild Osmundsen.

– Alle øremerka filmpenger fra staten har faktisk gått til film. Men når det gjelder de regionale tilskuddene vi får fra fylkeskommunen, samt kommunene Stavanger, Randaberg og Haugesund, så går deler av dette også til drift av selskapet. I forbindelse med Piraya-konflikten så selskapet det som nødvendig å få advokatbistand, selv om dette ikke er budsjettert, sier Osmundsen.

– Men dere har brukt over 600.000 kroner mindre på film enn dere har fått inn til selskapet, og av dette utgjør advokatutgiftene ca. 346.000 kroner. Hva har skjedd med resten av beløpet?

– De kan veldig godt ha blitt brukt til filmtiltak.

Filmpenger har gått til advokathonorar

– Men har de det?

– Det må du nesten spørre Rogaland Revisjon om. Men det er også slik at mange filmer der Filmkraft bidrar utvikles over mange år, og det bidrar til å komplisere regnskapsføringen. Rapporten anbefaler blant annet at Filmkraft heretter skal spesifisere filminntekter, som er tilskudd fra eiere og andre, og filmkostnader, som er pengene som Filmkraft bruker på film og filmtiltak, i resultatregnskapene, slik at det går an å se sammenhengen. Det vil vi se på, sier Osmundsen.

– Er det slik at penger som ellers kunne ha blitt brukt til film, nå i stedet har gått til advokatbistand?

– Ja, det er korrekt observert.

– Kan du garantere at alle øremerka tilskudd fra staten og andre har gått til formålet?

– Ja, det kan jeg garantere.

• LES OGSÅ: Støtter lokale filmprosjekter
• LES OGSÅ: Vil ha slike filmer til Norge

Piraya-konflikten

Konflikten med dokumentarfilmselskapet Piraya Film i Stavanger har pågått i flere år. Dokumentarfilmselskapet har blant annet beskyldt Filmkraft for korrupsjon og misligheter, manglende habilitet, manglende innsyn, saksbehandlingsfeil og brudd på tilskuddsreglene.

Piraya har sendt inn 14 klager til Kulturdepartementet (KUD) siden 2012, der selskapet har fått avslag på støtte fra Filmkraft. Selskapet har i noen tilfeller fått medhold, og i andre ikke. Den siste avgjørelsen kom i juli.

I brevet fra KUD heter det blant annet: "Departementet finner det ikke godtgjort at Filmkraft Rogaland har utsatt klager for systematisk og omfattende diskriminering eller at klager har blitt systematisk forbigått i søknadsbehandlingen.»

Piraya hadde da klaget på fem enkeltvedtak. To klager ble avvist, to ble ikke behandlet fordi det ikke var grunnlag for klage, og et vedtak ble sendt tilbake til Filmkraft for ny behandling.

Habilitet

Ifølge rapporten er flere av Filmkrafts styremedlemmer og ansatte involvert i filmselskaper, men et skriftlig forbud mot at disse kan søke om tilskudd fra Filmkraft til egne selskaper er av ganske ny dato. Forbudet gjaldt også tidligere, men da var det ikke nedtegnet, og rapporten forteller om et tilfelle der et styremedlem i Filmkraft fikk innvilget støtte til eget selskap.

I henhold til dagens vedtekter hadde denne søknaden ikke blitt innvilget, fordi det fra 25. april 2013 kom inn en bestemmelse om at styret ikke kan søke om støtte til egne filmprosjekter.

Tildelinger

Rapporten viser også at Piraya Film er den søkeren som har fått utdelt den største summen totalt sett fra Filmkraft i perioden 2006–2013. Piraya har fått innvilget over 6,1 millioner kroner totalt, der Motlys er nummer to, med 5,8 millioner kroner. Hvis man ser på hvilke søkere som har den største andelen innvilgede søknader, er Piraya på åttendeplass blant 33 søkere, med en andel på 58 prosent innvilgede søknader. Av 64 søknader fra Piraya, er 39 blitt innvilget av Filmkraft.

I en intervjuundersøkelse blant søkerne som Rogaland Revisjon har gjort, der 19 er spurt, er det bare en av dem som svarer som er negativ til forvaltningen av tilskudd i Filmkraft.

• LES OGSÅ: «The Act of Killing»-produsent til NRK: Vi blir veldig skuffa hvis vi ikke vinner Oscar i natt

Gransking

I rapporten som Kontroll- og kvalitetsutvalget i fylkeskommunen skal behandle torsdag denne uka, anbefaler Rogaland Revisjon at det foretas en nærmere gransking av konflikten, fordi den er alvorlig og ødeleggende. Dette ble kjent allerede i et foreløpig notat fra Rogaland Revisjon før sommeren. Nå foreligger altså den endelige rapporten, og kontrolldirektør Mette Jensen Moen og sekretariatet anbefaler i innstillingen at rapporten tas til etterretning, og at den så oversendes til Filmkraft for videre oppfølging.

Ifølge innstillingen bør politikerne senere ta stilling til om det bør bestilles en tilleggsrapport, der Piraya-konflikten granskes. Ifølge innstillingen er det fortsatt uklart om departementets avgjørelse i sommer avklarer forholdene, og de alvorlige anklagene fra Piraya.

Styreleder Ragnhild Osmundsen i Filmkraft ønsker ikke å uttale seg om en mulig gransking av konflikten. Hun sier selskapet nå ikke bruker penger på advokatbistand lenger, og at de har en god dialog med Piraya.

Rogaland Revisjon ønsker ikke å uttale seg om rapporten ut over det som står i den, sier direktør Cicel T. Aarrestad. Generelt sier rapporten at styret har en forsvarlig forvaltning av selskapet, men at de fleste styremedlemmene ikke er registrert i styrevervsregisteret, og at selskapet mangler medlemskap i en arbeidsgiverforening.