En av to skoler må legge til rette for funksjonshemmede

Over halvparten av skolene i Rogaland må legge bedre til rette for funksjonshemmede viser ny kartlegging av Norges Handikapforbund.

– På den gamle hovedinngangen her er det en og en halv til to meter i høyde med trapper og da måtte vi hatt en rampe på over tjue meter, for ikke å få for bratt stigning, sier rektor på Hinna skole, Thor Kenneth Hettervik.

Ny kartlegging

Hinna skole er en mange skoler i Rogaland som trenger utbedringer for å gjøre den tilgjengelig for funksjonshemmede, viser ny kartlegging gjort av Norges Handikapforbund. Hele 146 av 246 skoler har svart.

– Det viktigste for oss er at vi nå vet hvordan landskapet ser ut når vi skal ut og hjelpe kommunene med utbedringer, forteller representant for Handikapforbundet Tone Edvardsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Det kan jo være en liten detalj som gjør at skolen skårer ganske bra på kartleggingen, men likevel gjør den utilgjengelig. For eksempel hvis det er trapper for å komme inn, hjelper det ikke hvor fint det er på innsiden, legger hun til.

Store variasjoner

Stikkprøver Handikapforbundet har gjort på landsbasis viste store forskjeller i funksjonshemmedes mulighet for å bevege seg i skolene. Noe kartleggingen i Rogaland også viser.

– Det er et stort sprik mellom de gode og de dårlige skolene. Vi må bruke tallene til å bli bedre. Vi må lage et samfunn der alle er med, sier gruppeleder for Rogaland Arbeiderparti, Tom Tvedt.

Ingen vet hvor mye utbedringene på skolene i Rogaland vil koste, men Handikapforbundet mener ikke alt trenger å koste så mye.

– Tilgjengeligheten er kjempeviktig. Elevene har krav på å kunne gå på nærskolen sin, og du vet ikke når denne eleven kommer, sier Edvardsen.

Skolene har rapportert inn selv

Skolene har rapportert inn hvordan tilgjengeligheten er på deres skole. Hinna skole er blant de dårligste i fylket, men Rektor Thor Kenneth Hettervik forteller at det blir bedre når nybygget blir ferdig.

– Her er alle tilganger og toalett utformet universelt, forteller Hettervik, som ikke synes alle detaljene i den nye byggeforskriften er like fornuftige.

– Det meste er fornuftig, men noen ganger må en kutte ut ting fordi det vil bli for dyrt å gjøre det universelt utformet, forteller Hettervik.

Det er ikke satt av penger til utbedring av det gamle bygget på Hinna skole.

Gamle bygg er verst

Fremkommeligheten til de forskjellige skolene speiler stort sett den tidsperioden de er bygget i. Tone Edvardsen i Handikapforbundet mener de nye byggeforskriftene fra 2010 er gode.

– Det er kommet et nytt lovverk som gjør at nye bygg blir bra, men bygg som står fra før kan det ta lengre tid med, forteller Edvardsen.

– Mange kommuner ser at det kan lønne seg å bygge nytt, også på grunn av ventilasjon og vedlikehold, og for oss blir det veldig bra for da kommer de nye byggeforskriftene inn, forteller Edvardsen.

Hettervik er også positiv til de nye byggforskriftene.

– Mange gode løsninger er universelle. Det er billigere å tenke på det i byggeprosessen, enn å forandre det i ettertid. Så jeg er veldig glad det ligger inne som noe vi må tenke på, sier Hettervik.