Hopp til innhold

Bruker dialekt for å vekke passasjerene

Flypassasjerene følger bedre med når sikkerhetsinformasjonen blir gitt på dialekt, mener Widerøe. Derfor har de erstatta båndene på normert østnorsk med informasjon på ulike dialekter.

Passasjerer ombord på et fly

Passasjerer som får servert sikkerhetsinformasjonen av den samme bokmålsstemmen år etter år, slutter å høre etter, mener de hos Widerøe. Derfor satser de på dialekter.

Foto: Anterovium (illustrasjonsfoto/Colourbox.com)

«Me vil nå fokusera på sikkerhet. Vær vennlig å plasser håndbagasjen under stolen foran dokker.»

Slik lyder det fra høyttalerne om bord i Widerøes rute fra Stavanger til Aberdeen. Sikkerhetsinformasjonen på det ferdiginnspilte båndet blir presentert på klingende Stavanger-dialekt.

– Øker oppmerksomheten

Richard Kongsteien, Widerøe

Richard Kongsteien er kommunikasjonsdirektør i Widerøe.

Foto: Widerøe

Det er et bevisst valg fra selskapets side. En av årsakene er at de mener det er bra for sikkerheten, ifølge kommunikasjonsdirektør i Widerøe, Richard Kongsteien.

– Det er i hvert fall med på å øke oppmerksomheten noe. Jeg tror at hvis det er den samme nøytrale, kjedelige bokmålsstemmen som går om igjen og om igjen i år etter år, så slutter folk å lytte. Kommer det derimot en Stavanger-dialekt, eller en fra Florø eller fra Helgeland som tar sikkerhetsinstruksen, så blir man automatisk litt mer interessert, og lytter litt bedre, sier han.

Informasjon ferdig innspilt på bånd møter oss mange steder i samfunnet. Ofte snakker høyttalerstemmen et anonymt, normert østlandsk uansett hvor vi er i landet. Slik var det også i Widerøe tidligere.

– Men så tenkte vi at dette er da ganske kjedelig, sier Kongsteien.

«Nå e skiltet med fast sædebeltet slaie av, men for din eigen sikkerhet anbefale me at du alltid he sædebelte festa så lenge du sidde i sæde.»

Flyvertinne Randi Time

Vil representere hele landet

Dermed bestemte selskapet seg for å skifte ut den normerte østnorsken. Resultatet ble seks bånd med stemmer fra seks ulike deler av landet.

De brukes om hverandre slik at reisende fra Stavanger kan få informasjon på sin egen dialekt eller på trøndersk eller bergensk og omvendt. Slik sikres den variasjonen selskapet søker, og det passer godt med det bildet Widerøe ønsker å vise utad.

– I Norge har vi et stort språklig mangfold som vi er stolte av. For oss i Widerøe er det mangfoldet også en del av identiteten vår. Vi skal være til stede i hele Norge, og det skal også det språket vi bruker reflektere, sier Kongsteien.

Widerøe

Widerøe skal være til stede i hele landet, og vil at det også skal reflekteres i språket de bruker.

Foto: Trygve Andreassen

Ulik praksis

Hos andre selskap som opererer over hele landet, varierer praksisen. For eksempel bruker ikke SAS ferdiginnspilte bånd på innenriksflyene sine. Der informerer kabinpersonalet sjøl, og blir oppfordra til å bruke sine dialekter.

På mange av Avinors flyplasser snakkes det derimot normert østlandsk. Det gjelder standardmeldingene om å passe på bagasjen og lignende.

Randi Time

Flyvertinne Randi Time bruker kav jærsk når hun informerer om bord i flyet.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

«Skiltet med fast sædebeltet e sleie av»

Randi Time fra Bryne har jobbet som flyvertinne i Norwegian i ti år. Hun bruker kav jærsk dialekt når hun snakker på høyttaleranlegget.

– Jeg får mange tilbakemeldinger fra folk som synes det er koselig når jeg snakker jærsk. Her en dag fikk jeg beskjed om å si «nøtter» og ikke «nøde», men det er det eneste negative, sier hun.

De nyeste Norwegian-maskinene har ferdig innspilt sikkerhetsinstruks på video, men når flyet har lettet og stabilisert seg i luften tar Randi Time mikrofonen.

«Nå e skiltet med fast sædebeltet slaie av, men for din eigen sikkerhet anbefale me at du alltid he sædebelte festa så lenge du sidde i sæde. Me ønske dåkk ein rektig fine tur te Oslo.»

– Jeg tror absolutt man får mer oppmerksomhet når man bruker dialekt. Jeg reagerer på det selv når jeg hører dialekt i stedet for de vanlige innspilte båndene. Det blir mer personlig, sier hun.

Bare østlandsk hos NSB

Bratsbergbanen - fullt tog

Togpassasjerer over hele landet får stasjonene annonsert kun på normert østlandsk.

Foto: Lars Hansen / NRK

Og om bord i NSBs tog annonseres stasjonene konsekvent på normert østnorsk – og ikke alltid med navneuttale i samsvar med den lokale. NSB bruker den samme stemmen i alle tog over hele landet, forteller trafikkinformasjonssjef Sven Westgaard.

Han sier at det er mulig for dem å skifte uttale på selve stedsnavnene. Det har de vurdert etter klager på uttalen fra lokalbefolkninga, men har foreløpig ikke gjort det.

– Grunnen til det, er at vi ikke har ansett det som veldig viktig, og har derfor prioritert andre ting, sier han og legger til at han har inntrykk av at kritikken om feil uttale etter hvert har stilna.

Sven Westgaard

Sven Westgaard er trafikkinformasjonssjef i NSB.

Foto: NSB

Likevel vurderer NSB å få lest inn en del stedsnavn på nytt for å få dem mer korrekte. Men det blir i så fall med «østlandsstemme», for å skifte mellom ulike dialekter er teknisk umulig, blant annet på grunn av minnekapasiteten i togsettene, sier Westgaard.

– Det er altså praktiske årsaker til dette, som begrensninger i systemet. Dessuten er det mindre arbeidskrevende å ha færre lyder å forholde seg til.

Dermed blir det østnorsk på togene både øst og vest og nord i landet.

– Den største togproduksjonen vår foregår på Østlandet, og vi fant også en veldig dyktig medarbeider hos oss, som vi har brukt i flere år til å spille inn disse lydene, sier Westgaard.

Øke dialektenes status

Det er altså ikke av sikkerhetshensyn at NSB ikke bruker lokale dialekter. Og at dialektene skulle være vanskelige å forstå, og dermed svekke budskapet i for eksempel sikkerhetsinformasjon, tror heller ikke kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe noe på.

– Langt ifra. I Norge har vi stor forståelse for hverandres dialekter. Jeg tror tvert imot at nettopp det at vi også kan gi sikkerhetsinformasjon på dialekt, er med på å gi dialektene en enda sterkere status. Og vi har selvsagt passet på at de dialektene vi bruker er lett forståelige for alle i Norge, sier Kongsteien.