Åse og Jakob kjemper for avholds- saken i utelivsbyen Stavanger

– Vi holder på ennå, men det er litt tungt. Vi har prøvd med forskjellige ting, litt mindre stivt, men ungdom får vi ikke med oss, sier Jakob Wiig Hanssen.

I reportasjen (se video øverst i saken) får du se hvordan ekteparet Åse og Jakob Wiig Hanssen reagerer når NRK tar dem med til «lysløypa» i Stavanger sentrum. Der har de aldri vært så sent på kvelden i helgene.

På byen treffer de blant andre venninnene Susanne Helland og Malin N. Pettersen (begge 18). De to unge kvinnene er ikke vant til holdningene det eldre ekteparet står for.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Det er sjelden vi sitter i kantinen på skolen og hører om noen som ikke var ute i helgen, sier Pettersen.

• LES OGSÅ: Russen dropper alkoknuter
• LES OGSÅ: Kan bli avhengig av gladfylla
• LES OGSÅ: Denne er 150 prosent dyrere i Norge

Ekteparet Wiig Hanssen treffer hver uke de andre medlemmer i IOGT-losjen «Kamp og seier» i Stavanger. De synger. Spiser smørbrød. Og deler ut penger de får fra de tre eiendommene organisasjonen har i Stavanger.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Til sammen har de verdier for 100 millioner. Dette gjør at de hvert år kan de dele ut 500.000 kroner. En del av pengene går til rusfrie helgetilbud for ungdom.

– Det er ikke for å skryte, men jeg er stolt av det, sier Åse.

Mange mot vinmonopol

Avholdsbevegelsen var en maktfaktor i Stavanger fram til rundt 1950. De hadde tusenvis av medlemmer og sympatisører.

Byen var den siste av de store norske byene som fikk vinmonopol. Og før pol-folkeavstemningene i både 1946 og 1951 var det sterk mobilisering i vestlandsbyen.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

I tillegg sto arbeiderbevegelsen lenge for avholdssaken, og slagordet «En drikkende arbeider tenker ikke. En tenkende arbeider drikker ikke.» (Kyrre Grepp, 1879-1922) preget mange faner.

Sprit var forbudt

I Norge var det dessuten forbud mot brennevin mellom 1916 og 1927, med både øl- og hetvinsforbud innenfor samme periode.

Som i de fleste andre norske byer er det lite som vitner om denne historien i Stavanger i dag.

Ekteparet Wiig Hanssen er likevel – fremdeles – brennende engasjert i saken. Særlig på vegne av de yngste.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Det å ta vare på ungdommene før de fyller 18 år er det som ligger mitt hjerte nærmest, sier Åse.

«Utsiktene er jo ikke de beste.»

– Jeg tror ikke jeg har sett så mange folk i Stavanger by siden 17. mai, sier Åse.

– Jeg hadde ikke trodd det var så mye folk ute klokka halv tolv, sier Jakob.

– På mange måter har samfunnet endret seg i en retning som gjør avholdsbevegelsen overflødig, skriver forfatterne Ole Kallelid og Leif Kjetil Skjæveland i boka «Avholdsbyen – historien om avholdsbevegelsen i Stavanger».

Forfatterne mener blant annet at det i de fleste miljøer i dag er akseptert å si nei til alkohol. Behovet for å ha en organisasjon i ryggen for å si nei til alkohol, synes dermed mindre, mener de.

Åse og Jakob Wiig Hanssen vil likevel ikke gi opp.

LES OGSÅ:

• Frp får skryt fra avholdsbevegelsen
• Fritt frem for alkoholtørste barn

– Når vi ser dette, er ikke utsiktene de beste, sier Jakob etter «pub-til-pub-runden».

– Det innser vi. Men vi driver på. Vi stopper ikke, i alle fall ikke så lenge vi er i gang.