– Svarthalespoven trives når bøndene slår gresset

– Politikerne skjønte etter hvert at det ikke går an å drive gård når man ikke får høste avling, sier bonde Kjell Harald Horpestad.

Siden 2011 har han og de andre bøndene på Jæren kjempet for å få fjernet forskriften som hindrer tidlig slått på 20 til 30 mål per svarthalespovepar. I år gikk det gjennom. Den 7. mai fjerna regjeringen fuglen svarthalespove som prioritert art, og bønder i Klepp som de siste fire årene ikke har fått lov å slå graset før 15. juli, kan slå når de vil.

• LES OGSÅ: Usikker framtid for trua fugl

– Flere fugleunger når bøndene får slå

Men Horpestad understreker at det ikke er et endetidstegn for det utrydningstrua fuglen. Han har nemlig full kontroll på hvor svarthalespoven oppholder seg, og mener de dermed klarer å berge den sjeldne arten.

– Leveområdet til svarthalespoven er faktisk avhengig av at bøndene driver på den måten vi gjør her. Og hvis vi tar hensyn når vi slår er mange reddet, sier han.

– I 2011 da forskriften ble innført kom det ingen nye svarthalespover på vingene. Da var en tredel av redene runder fylkesmannens beskyttelse, men det hjalp ikke likevel. Året etter, da bøndene fikk slå med dispensasjon, kom det 14 fugleunger på vingene, legger han til.

• LES OGSÅ: Svarthalespoven skaper strid
• LES OGSÅ: Til kamp mot svarthalespoven

Skal overvåkes av Fylkesmannen

Fylkesmannen skal fortsatt overvåke svarthalespovebestanden på Jæren.

– Vi hadde jo håpt at den flyttet seg til litt andre plasser, men det er ikke mulig å bestemme over den. Vi skal følge med, og se hvordan utviklingen blir, og prøve å ta vare på dem. Hver eneste vellykket hekking er en liten seier, sier Per Kristian Austbø, miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Rogaland.

Kjell Harald Horpestad på Klepp og resten av bøndene på Jæren er glade over å endelig bli hørt.

– Det har blitt en veldig god historie. Vi håper miljøbyråkratene har lært noe av dette, og snakker med bøndene før de iverksetter tiltak, som kanskje blir mot sin hensikt, sier Horpestad.