– Vi skal kunne leve akseptabelt

– Det er spennende nå om vi klarer å betjene gjelden. For den er ganske formidabel.

Det sier Njål Helland som driver gård i Gjesdal. Han investerte nylig 20 millioner kroner i et nytt og moderne fjøs på gården.

Les også: Bøndene krever 950 millioner

– Vi trenger mer for å få ei inntekt i forhold til det som er vanlig for andre arbeidstakere. Bøndene har i mange år jobbet på dårlig inntekt, så det er ikke på grunn av den store timelønna at man driver gård. Mer fordi det er en tradisjon i familien og en spesiell interesse for å forvalte jorda videre som man har fått fra tidligere generasjoner, sier Helland.

Han mener at med et godt oppgjør og gode inntekter så har bøndene håp om at de skal klare å betjene den gjelden de har pådratt seg.

Les også: – Bøndene må få reell streikerett

– Vi skal kunne leve akseptabelt. Det blir ikke store utskeielser med Sydenferier de første årene, sier Helland.

– Et krevende utgangspunkt

Bondeorganisasjonenes krav til staten i årets jordbruksoppgjør har en ramme på 950 millioner kroner. Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, sier til NTB at utgangspunktet for forhandlinger er krevende.

– Jeg har litt vanskelig for å slutte meg til at dette kan sies å være moderat. Vi har et krevende utgangspunkt for de videre forhandlingene, sier statens forhandlingsleder, Leif Forsell.

Han sier at kravets omfang må vurderes ut fra situasjonen for øvrig

– Det er mye som har endret seg siden i fjor. Lønnsveksten i samfunnet er på vei ned, og moderasjon er overskriften for lønnsoppgjørene, sier Forsell.

– Godt grunnlag for en avtale

Lederen i Rogaland Bondelag har en annen oppfatning av kravene som ble presentert i dag.

– Jordbrukets krav er nøkternt og danner et godt grunnlag for en jordbruksavtale, sier Ola Andreas Byrkjedal.

Han mener det er positivt at kravet krever mer til frakttilskudd av kraftfôr, som er et viktig grep i å likestille distriktene med sentrale strøk.

Les også: Håper på korn-løft i jordbruksoppgjøret

– Derimot er 20 millioner kroner en for lav økning i investeringsmidler landbruket. Investeringsbehovet er stort, som for eksempel kravet om å gå over til løsdriftsfjøs innen 2024.

Den 5. mai vil staten komme med sitt tilbud i forhandlingene, som skal være i havn senest 15. mai.