Vurderer jordbær dersom tomatene ryker

I helga er det tomatfestival på Finnøy med folkefest og fagprat gartnere imellom. Men sjansene er store for at praten kommer til å dreie seg om mer enn bare tomater.

For sju av tolv tomatbønder på øya frykter at de må gi opp produksjonen neste år fordi de mista leveringsavtalen med Coop da matkjeden kjøpte opp konkurrenten Ica.

Det betyr at sjøl om Brandeggen ennå håper at det skal løse seg for tomatproduksjonen, må han og de andre begynne å forberede seg på at det kan være slutt.

– Da må vi sjekke om det er annet vi kan dyrke, for eksempel bær. For det er klart at det blir stående drivhus rundt omkring, og det hadde vært greit om de kan brukes til noe, sier han.

– Vi lever i en bærbølge

Og produksjon av bær i veksthus kan være et godt alternativ, mener næringsutvikler Åge Jørgensen i Nibio Særheim.

– Vi lever på en bærbølge, der forbruket av bær øker sterkt. Dessverre er det slik at mesteparten av den økningen har kommet gjennom import de siste årene, så hvis vi kan øke den norske bærproduksjonen, særlig vår og høst, hadde det vært kjempebra, sier han.

Jordbær har vært dyrka i veksthus i Rogaland lenge, og er derfor mest aktuelt, men siden 2009 har Jørgensen også jobba med forsøksprosjekter med både bringebær, moreller, rips og solbær.

Han tror tomatbøndene på Finnøy har gode muligheter til å lykkes dersom de må omstille seg.

– De som kan greie en slik omlegging best, mener jeg er gartnere som kjenner planteproduksjonen, som er opptatt av detaljer og kan plantefysiologi, sier han.

Gir ikke opp tomatene

Heidi Skifjell i Ryfylke Næringshage har på ingen måte gitt opp Finnøys posisjon som tomatkommunen framfor noen her i landet. Men dersom det skulle ende verst mulig, tror hun ikke veksthusa på Finnøy blir stående tomme.

– Folk på Finnøy er utrolig flinke til å snu seg rundt, og tomme veksthus kan brukes til så mangt, sier hun.

Om det blir nødvendig, og om det i så fall er mulig å leve av bærproduksjon, vil vise seg. Åge Jørgensen i Nibio Særheim tror lokale produsenter har gode sjanser i et voksende marked.

– Konkurransefordelen er at vi kan være nær markedet. Dermed kan vi la bærene utvikle seg, vi kan satse på smak og selge dem raskt. Da får forbrukeren en helt annen kvalitet en ved å kjøpe importbær, sier han.