Hopp til innhold

– Jeg har lyst til å leke på scenen

Åtte av ti skolebygg i Norge er for dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede barn. Det viser en fersk rapport fra Norges Handikapforbund. Nå forventer de at kommunene rydder opp.

Åtte av ti skolebygg i Norge er for dårlig tilretterlagt for funksjonshemmede barn. Det viser en fersk rapport fra Norges Handikapforbund. Nå forventer de at kommunene rydder opp.

Hun har mange hinder på skolen

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik.

Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN / LDO

Åtte år gamle Martine Olsen er rullestolbruker, og møter mange hindringer i skolegården på Rossabø skole i Haugesund.

Selv om Norge har en diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som sier at samfunnet skal være for alle, er hun ikke alene om dette.

En rapport Iris har gjort i samarbeid med Norges Handikapforbund viser at åtte av ti skoler stenger funksjonshemmede ute.

– Loven virker ikke

– De største utfordringene er mange kanter, som er til hinder for å være med i leken, når de andre barna løper ut for å leke, sier Svein Ove Pedersen, som er rektor på skolen til Martine.

Martine er enig.

– Jeg har lyst til å leke på scenen, sier hun og kikker opp på barna som leker «1-2-3 grønt lys» oppe på scenen.

Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, har fått med seg undersøkelsen til Norges Handikapforbund. Hun mener at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009 så langt har vært mislykket.

– Hvis målet er å skape et samfunn der skolene er tilgjengelige for alle, så virker ikke den loven. Norske skoler er like lite universelt utformet i dag som de var før loven kom. Og selvfølgelig er de det. For det er ikke lover som endrer samfunnet. Det er politikernes prioriteringer, skriver Ørstavik i bloggen sin på Likestillings- og diskrimineringsombudet sine hjemmesider.

Hun ønsker at dette skal bli et tema i valgdebatten, selv om hun er lite imponert av det hun finner i partiprogrammene.

– De aller fleste partiene har verken forpliktende formuleringer eller konkrete tidsplaner for hvordan de skal gjøre skolen tilgjengelig for alle. Det er for dårlig. Politikere burde vite bedre enn de fleste at samfunnsendringer ikke kommer av seg selv, skriver hun.

Mener kommunene må ordne opp

Norges Handikapforbund er heller ikke fornøyd med det nedslående resultatet.

– Jeg tenker at dette er en systematisk diskriminering av elever i grunnskolen. Dette fører til at mange må finne andre løsninger enn å delta i sin nærskole, sier Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund.

Martine sin skole ligger i Haugesund kommune der Petter Steen (H) er ordfører. Han sier det er mangel på penger som gjør at mange av de gamle skolene er for dårlige.

– Det betyr at norske kommuner har store utfordringer fremover når det kommer til bygg. Det gjøres allerede mye bra arbeid med nybygging og rehabilitering, men det er ganske mange millioner kroner som en må finne løsninger på, sier Steen.

Norges Handikapforbund forventer at kommune rydder opp.

– Det viktigste er at skolene og kommune sørger for at de blir satt i stand slik at alle elever kan være der, og at myndighetene bidrar med det som trengs økonomisk, sier Lein.