– Lekser gir ekstra læring

– Vi skal ikke ha en 100 prosent leksefri skole. Det Rødt vil til livs, er den typen lekser hvor du får «les side ditt og datt» og «gjør oppgave en til ti», sa Truls Drageset Dydland, og startet debatten om leksefri skole.

Truls Drageset Dydland vil nemlig få resten av stavangerpolitikerne med på å teste ut leksefri i byen. I første omgang på én skole.

– De fleste kan hjelpe med leksene

– Lekster gir elevene mye mer læring. De lærer seg å jobbe med det det de har lært på skolen, og det gir foreldrene innblikk i hva barna faktisk lærer på skolen. Det er viktig å ha det, sier Morten Landråk Asbjørnsen, nestleder i Rogaland Unge Høyre.

Leksefri kan jevne ut forskjeller, tror Rødt. Blant annet mellom elever med foreldre som bidrar mye til leksene, og de som ikke har det. Også mellom de elevene som mestrer skolen godt, og de som ikke gjør det, mener han.

– Det finnes foreldre som ikke har tid eller kunnskap nok til å hjelpe ungene med lekser, men det hjelper mye å sitter og være moralsk støtte. De fleste kan klare å hjelpe ungene med leksene, sier Asbjørnsen.

Hør debatten mellom Truls Drageset Dydland og Morten Landråk Asbjørnsen:

Morten Landråk Asbjørnsen trekker frem Tjensvoll skole i Stavanger på et eksempel på viktigheten av lekser:

– Tjensvoll skole gir sine elever en halvtimes leselekse hver dag, som elevene gjennomfører med foreldrene. De har blandt landets beste resultater når det gjelder lesing, og kun fem prosent av elevene der ligger under den kritiske grensen målt gjennom nasjonale prøver, sier han.

Elevorganisasjonen: – Ikke lurt å fjerne leksene

Elevorganisasjonen i Rogaland er også imot en leksefri skole, ifølje leder Sander Aslaksen.

– Det er veldig mye læring i lekser, og det er ikke noe lurt å ta dem bort. Det viktige er at det er god oppfølging på leksene, sier han.

– Et av problemene i dag er at det er alt for stor forskjell på hvor mye lekser elevene får. Det burde vært mer samkjørt, legger han til.

Foreslår leksehjelp

Morten Landråk Asbjørnsen peker på leksehjelp som en løsning på problemet rundt oppfølgning av lekser. Der er Drageset Dydland svært uenig.

– Det er to problemer med leksehjelp. Det er de flinkeste elevene som går på leksehjelp. De som virkelig har behov for leksehjelp går ikke der. Det andre problemet er at det ikke er fagpersonell som gjør det. Det meste av leksehjelpen er lagt til SFO, der det er assistenter uten utdannelse som hjelper dem, sier Dydland.