– Lavkarbo ødelegger matkulturen

– Skulle vi ha middag så var det naturlig at potetene skulle være med, og det opplevde vi alle at var en sunn del av middagsmåltidet, sier Lars Arvid Hegelstad.

Han er daglig leder ved Coop Mega på Madla Amfi, en av Stavangers største matvarebutikker. Da han startet i bransjen for tretti år siden, ble poteter og brød sett på som sunt. I dag har mange forbrukere kuttet ut varene til fordel for smør og bacon. Ifølge Hegelstad er om lag en tredjedel av butikkens kunder er mer opptatt av trender enn tradisjon når de velger mat.

• Les: – Lavkarbo har gått for langt
• Les: Bjørgen og Johaug tror ikke på lavkarbodiett
• Les: – Dropp lavkarbo, spis sunnere og lev lengre

Én av tre følger mattrender

– Nå er det lavkarbo som gjelder. Folk vil ikke ha vanlige brød som vi har laget her i hundre år. Den andre tredjedelen lukter litt på trendene, kjøper litt sporadisk av det, men forholder seg stort sett til tradisjonelle. Den siste tredjedelen handler det samme som alltid har passet dem, sier Hegelstad.

Det bekymrer professor i ernæring ved Universitetet i Stavanger, Wenche Frølich.

– Samtidig så har vi nå en ganske bisarr situasjon, at man omtrent skal spise bare smør og bacon. Det gjør med ganske nervøs. Alle disse hysteriske slankekurene er med på å ødelegge matkulturen vår. Det er utrolig synd, sier hun.

– Mer opptatt av dietter enn å spise sunt

– Folk blir mer opptatt av visse dietter enn å spise sunt og variert, og velger kun å spise få råvarer. Vi har en veldig spennende matkultur, men har glemt våre tradisjonsrike retter. Jeg synes vi er dårlige til å ta vare på mer av det positive vi har i vårt land, sier Frølich.

Smør, bacon og andre lavkarboprodukter er kun få av råvarene som er tilgjengelige i norske butikker, men også tidspresset er med på å svekke mattradisjoner, ifølge Hegelstad.

– Vi ser en helt klar trend til at folk i flere generasjoner ønsker raske måltidsløsninger som er sunne. Vi jobber mye for å tilrettelegge for det. En middag fra mandag til torsdag bør ikke ta mer enn 20 minutter å tilberede, og da må det meste være klart, sier han.

• Les: Lavkarbo også i julemat
• Les: Lavkarbo jordbærkake

Gjenopptar tradisjonene

Lars Arvid Hegelstad mener likevel det er håp for norske mattradisjoner og matkultur. Han merker også at yngre generasjoner er mer bevisst på å spise tradisjonelt, og etterspør mat som har røtter lenger tilbake i tid.

– Veldig mange på omtrent 25-30 år etterspør ingrediensene som mormor og bestemor brukte når de laget lammefrikasse og kjøttkaker og slikt. Det er det enkleste vi kan anbefale, men det blir dessverre problematisert i dag, sier han.

Tradisjonsmat kun på søndag

Hvorfor spør de etter mormors, og ikke mors mat?

– Vi har undret oss over det, men mange undersøkelser tyder på at den tradisjonsrike middagen ikke har blitt videreført i ukedagene, man har satset mer på søndagen, sier Hegelstad.

Også Wenche Frølich ser positive tegn, selv om nye dietter og sterkt fokus på få og utvalgte matvarer får stor plass i media.

– Vi har begynt å ta vare på vår matkultur, fokusert på det norske måltid og den nordiske kosten. Mange savner å ta vare på de tradisjonene vi har. Jeg tror det har vært en veldig dårlig utvikling i en periode der en ikke har tatt seg tid til å utnytte ulike matkulturer og råvarer. Det kommer litt av den verden vi lever i, sier hun.