Hopp til innhold

– Lærerne er snillere når de retter sine egne elevers prøver

Hvis sensoren ikke kjenner skoleeleven, blir karakteren ofte dårligere, viser et forsøksprosjekt i den videregående skolen i Rogaland. Nå vil Høyre og Elevorganisasjonen ha anonyme sensorer til alle.

Eksamen

Et forsøk ved seks videregående skoler viser at lærere som ikke kjenner elevene, i snitt setter dårligere karakterer på prøvene. Forskjellene mellom lærer og anonym sensor er mindre i matte enn i norsk. Illustrasjonsfoto.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Selv om det i matematikk er mer eksakte svar, så legger vi nok vekt på forskjellige ting. Om elevene har ført skikkelig, om de har forklart godt nok, sier Siv Annette Eiane, lærer ved Time videregående skole, en av skolene som har deltatt i prosjektet.

Et forsøksprosjekt med utvalgte prøver på seks videregående skoler i Rogaland kommer det frem tydelige forskjeller mellom karakterer gitt av elevenes faste lærere og anonyme sensorer.

– Lærerne ønsker elevene vel, og lærerne ser kanskje etter det de har lagt vekt på i undervisningen. Derfor kan det lett helle den ene veien, sier Joar Loland, seksjonssjef i Rogaland fylkeskommune.

Dårligere fra anonym sensor

Lokalt utarbeidete eksamener i to fag er undersøkt; norsk og matematikk for yrkesfag. I halvparten av de undersøkte norskeksamenene var forskjellen på én til to karakterer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Siv Annette Eiane

Siv Anette Eiane lærer elevene sine matematikk på Time videregående skole.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

I de fleste tilfellene fikk elevene dårligere karakterer av de anonyme sensorene. I matte var ikke forskjellene like store, men likevel tydelige.

Prosjektet ble igangsatt som følge av et politisk ønske i 2010. Flere andre steder er det gjort, eller i ferd med å bli gjort, lignende forsøk.

Redd for «trynefaktor»

Både Elevorganisasjonen og Unge Høyre har tatt til orde for mer anonym retting i skolen. En av årsakene er bekymring for såkalt «trynefaktor»; at lærerne gir gode karakterer til elever de liker, og dårlige til elever de ikke liker.

Erlend Jordal

Erlend Jordal.

Foto: Harald Eide Ellingsen/Høyre

Forsøket kan imidlertid tyde på at elevene tjener på å la sine egne lærere rette prøver.

– Snillere med egne elever

– I de fleste tilfellene slår dette positivt ut for elevene. Lærerne er snillere når de retter sine egne elevers prøver, sier Loland i fylkeskommunen.

Erlend Jordal, høyrepolitiker i opplæringsutvalget i Rogaland, mener likevel at anonym retting bør bli det vanlige i hele den videregående skolen, ikke bare i norsk og matte på yrkesfag.

– Mange har synset mye om dette. Vi har tenkt at det er ikke så mye forskjeller, for vi har ikke hatt statistisk bevis. Men nå ser vi at det faktisk er forskjeller, sier Jordal.

– Forhold til læreren påvirker karakteren

– Jeg er mest opptatt av at det skal være så rettferdig som mulig, sier Jordal, både heldagsprøver, stiler og andre viktige prøver bør bli vurdert av en annen enn den faste læreren.

– Vi har flere ganger sett at elever har fått bedre karakter enn de skulle ha hatt, eller dårligere. Vi mener det er uheldig at personlig forhold til læreren går ut over karakteren, sier Joachim Reiersen, leder i Elevorganisasjonen i Rogaland.

Organisasjonen ønsker seg det samme som Høyre.

– Blir stort og dyrt

– For oss er det viktigst at den eksterne er med på sluttvurderingen, for eksempel heldagsprøver, sier Reiersen.

– Det er et ekstremt stort arbeid å organisere, og dyrt, men resultatene blir nok vel så riktige på denne måten, mener mattelærer Eiane.

Foreløpig har ikke den doble vurderingen betydd noe for karakteren elevene ender opp med, men har vært brukt som et hjelpemiddel for skolene. Slik er det også planlagt å fortsette når ordningen nå blir permanent.