– Jeg hadde god grunn til å være bekymra, for det blei verre enn jeg trodde, sier leder i Rogaland bondelag, Ola Andreas Byrkjedal.
Mange var spente på hva slags tilbud den ferske regjeringa ville legge fram for bøndene. I dag kom svaret:
Store gårdsenheter skal prioriteres, staten skal bestemme mindre, og bøndene mer.Sp-leder og tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum
– Dette er et minusoppgjør fra staten, fordi de skal bruke mindre penger på å sikre norsk matproduksjon enn vi har gjort i år. Hadde jeg som statsråd gjort det, så hadde det blitt brudd, ramaskrik og bråk fra første sekund, sier Vedum.
Vil gå i forhandlinger
– Vår intensjon er å forhandle fram en avtale, så får vi se hva slags signaler statsråden sender ut, sier bonde Byrkjedal.
Dersom det skulle bli brudd, har han likevel tro på at det kan ende i bedre løsninger.
– Nå har vi jo en mindretallsregjering, så dersom det blir brudd, ender jo dette opp i Stortinget. Der har vi fått litt ulike politiske signaler, så vi får se hvor dette bærer, sier han.
- LES OGSÅ:
Tror på støtte blant folket
Kravet fra bøndene var på 35.000 kroner økning i inntekt per årsverk. Det betyr i praksis en økning i rammene på 1.5 milliarder kroner, 1350 millioner kroner mer enn tilbudet.
– Dersom vi skal drive landbruk og produsere mat, så må det være økonomi i dette. Jeg har alltid vært glad i å være bonde, og det er et fantastisk yrke, men det er deprimerende når du ikke føler deg verdsatt. Det legger en demper på det, sier Byrkjedal.
- LES OGSÅ:
Han har likevel tro på støtte blant folk flest i at bøndene trenger høyere inntekt.
– Vi må være glad for den oppslutninga vi har blant folk flest. Folk ser at det er nødvendig med trygg, kortreist mat, og det koster, sier han.