Hopp til innhold

– Nesten ingen leger vil bruke reservasjonsretten

Hver fastlege får maks to henvendelser om abort i året, viser tall fra Legeforeningen. Foreningens talsmann vet knapt om noen som vil benytte seg av reservasjonsretten og mener debatten kun er politisk spill.


Nesten ingen legar kjem til å reservera seg mot abort. Det syner tal legefoeningen har henta. I Stavanger og Sandnes er det eit par legar som kanskje vil nytte seg av reservasjonsretten. Framlegget om reservasjon mot abort for legar er nå ute på høyring.

VIDEO: Ivar Halvorsen er Legeforeningens talsmann i saken om reservasjonsrett. Han mener dagens ordning er uproblematisk.

– Dette er et veldig lite problem i Norge og egentlig handler det om noe helt annet enn abortsak. Det handler mest om hvordan en håndterer en liten gruppe leger, sier fastlege Ivar Halvorsen, Legeforeningens talsmann i saken om reservasjonsrett.

Han er overrasket over omfanget av diskusjonen om reservasjonsrett som angår så få leger. Ifølge Legeforeningen får hver norske fastlege gjennomsnittlig to henvendelser om abort i året.

– Nå er vi midt på Vestlandet der det tradisjonelt har vært flest leger som er mot abort, og det er så få at vi knapt nok vet om noen som vil reservere seg mot å søke om abort for sine pasienter, sier Halvorsen.

– Et ikke-problem

– Dette er et ikke-problem. Kvinnens rett til å søke om abort blir ivaretatt. Hvis en fastlege reserverer seg, er det helt kurant for legene å bytte seg imellom, eller kvinnen bruker sin rett til å henvende seg direkte til sykehuset, sier Halvorsen.

I avtalen som er inngått mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gis fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Dette har utløst store diskusjoner innad i legemiljøet. Forslaget er nå ute på høring.

I juni vedtok Legeforeningens landsmøte «at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling».

Reserverte seg som gynekolog, men ikke som lege

Aslak Bråtveit

Aslak Bråtveit er abortmotstander, men vil ikke benytte seg av reservasjonsretten.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

– Som gynekolog reserverte jeg meg mot abortinngrep. Jeg er kristen og mot abort. Loven gir meg rett til å slippe å utføre det inngrepet, sier fastlege Aslak Bråtveit.

Som gynekolog ved Stavanger Universitetssjukehus benyttet han seg av reservasjonsretten, men det vil han ikke nå, som fastlege på Finnøy.

– De kvinnene som ønsker å få det utført kan få møte meg uten at jeg skal dytte på dem mitt syn, sier han.

– Jeg skiller der. Jeg ønsker å ha samtalen med mine pasienter, som ofte er i en veldig vanskelig situasjon, ofte under press. Jeg ber de tenke seg om, bruke tid på det vanskelige valget, og kommer de fram til at abort er løsningen, søker jeg for dem, sier han.

– En forsvinnende liten ting

Legeforeningen mener de dette er blitt en del av det politiske spillet og at saken ikke fortjener den oppmerksomheten den har fått.

– I det praktiske liv er dette en forsvinnende liten ting. Det er i gjennomsnitt to abortsaker per fastlege per år, og det er vanlig å håndtere det på en grei, enkel måte, sier Ivar Halvorsen.

– Det har blitt en prinsippdebatt der folk har gått på murene og kastet stein. Vi må akseptere at slik er det, men det henger ikke sammen mer hverdagen, slik jeg opplever det, sier Bråtveit.

– Ingen sier at det ikke er en menneskerett å bli gynekolog hvis du reserverer deg. Men når noen veldig få fastleger har behov for å reservere seg, blir det brukt en retorikk mot dem, som at det ikke er en menneskerett å være fastlege. Det hører ingen steder hjemme. Debatten er ute av proporsjoner, sier fastlegen på Finnøy.

– Systemet er fleksibelt

– Jeg har stor respekt for valget de tar, ofte er de alene om avgjørelsen de skal leve med resten av livet. Jeg opptrer ikke som motpart, men som samtalepartner, en som lytter til kvinnen og støtter henne. Ikke en eneste kvinne er fratatt retten til selv å bestemme om hun vil ha abort, sier Bråtveit.

Ifølge Halvorsen ønsker noen kvinner faktisk å gå til en annen enn fastlegen når det er snakk om abort.

– Det kan bli for tett med fastlegen, som kjenner hele familiesituasjonen. Det er lettere å gå til en mer anonym lege og da åpner vi for det. Det er fleksibiliteten i systemet. Vi hjelper hverandre. Slik vi praktiserer det i dag, gjøres det med smidighet for alle parter, sier Halvorsen.

Gravid-plakat på legekontor

Fastlege Aslak Bråtveit på Finnøy vil ikke benytte seg av reservasjonsretten.

Foto: Tom Edvindsen / NRK