– Vi er villige til å stille opp når samfunnet ikke stiller opp for disse folka som har søkt vår beskyttelse, sier Ulf Ludvigsen.
Han er en av de rundt 40 frivillige i stavangerområdet som har tatt på seg å skrive omgjøringsbegjæringer for papirløse etiopere. Flere steder i landet har folk engasjert seg for etiopere som nå risikerer å bli sendt tilbake til hjemlandet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
I Rogaland organiserte en aksjonsgruppe skriving av omgjøringsbegjæringer for å la etioperne bli i Norge.
400 kan bli sendt ut
I sluttena av januar undetegnet Norge en avtale med Etiopia. Avtalen åpner for at 400 etiopere, som oppholder seg ulovlig i Norge, kan tvangssendes tilbake. Flere har bodd mange år i Norge.
- LES MER OG SE VIDEO:
Torsdag gikk fristen for å sende begjæringene, og om lag 50 mennesker møtte opp utenfor Posten i Stavanger sentrum.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rundt 50 personer, samt en slump journalister, hadde møtt opp da omgjøringsbegjæringene skulle sendes fra Stavanger torsdag.
Foto: Mari Friestad / NRK– Jeg er blitt kjent med historiene disse etioperne forteller. De er troverdige. Jeg har sett redselen de har for å komme tilbake til et totalitært regime som bryter menneskerettigjhetene, sier Ludvigsen.
Bekymret for barna
Han og de andre som har skrevet begjæringer er redde for hva som kan skje med især de unge dersom de må tilbake til Etiopia. I Stavanger bor mellom 50 og 60 etiopere – blant dem 17 barnefamilier.
- LES OGSÅ:
– Barnas beste, sier vi her i Norge. Det har vi forpliktet oss til gjenom FNs barnekonvensjon. Det er en grell kontrast mellom det myndighetene legger opp til nå, og det vi har forpliktet oss til, mener han.
Ludvigsen mener initiativet i Stavanger er unikt.
– Her i området har vi dugnadsånd, og et sivilt samfunn der vanlige folk ikke finner seg i hva som helst, sier han, og legegr til at både han og kona den siste uken har brukt all tiden utenom jobb til å skrive begjæringer.
– Vi har nok brukt 100 timer, sier han.
VIDEO: Stadig flere menigheter og enkeltpersoner organiserer seg for å hjelpe papirløse flyktninger i Norge. – Det viktigste er å være medmenneske, sier Gunnhild Andersen. (Arkiv, desember 2011).
