Hopp til innhold

– Advarte mot skredfaren før raset gikk

Rasulykken i Vassdalen kunne ha vært unngått dersom øvingsledelsen hadde skjønt hvor rasfarlig området var, mener troppssjef. På to møter kvelden før ulykken, kom han med sterke advarsler, men ble ikke hørt.

Claus Svendsen fra Karmøy mener rasulykken i Vassdalen som gikk da kunne ha vært unngått dersom øvingsledelsen hadde skjønt hvor rasfarlig området var. På to møter kvelden før ulykken, kom han med sterke advarsler, men ble ikke hørt.

VIDEO: 16 soldater mistet livet i Vassdal-ulykken 5. mars 1986.

Minnene om rasulykken i Vassdalen som krevde livet til 16 unge menn, sitter fortsatt sterkt for Claus Svendsen og kona Ellen hjemme i stua på Fastlands-Karmøy 30 år etter.

Kvelden før ulykken var rasfaren så stor at han, som troppssjef, på det siste ordremøtet vurderte ordrenekt og krevde at området ble klarert av skredekspert.

– I granskingskommisjonen i etterkant var det syv høyerestående befal som ikke husket at jeg hadde bedt om det, men det gikk de tilbake på. Jeg fikk området klarert av bataljonssjefen som sa at området var klarert av en skredekspert, sier Claus Svendsen, tidligere troppssjef i Ingeniørtroppen.

Ellen og Claus Svendsen

Ellen og Claus Svendsen.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Først på rasstedet

Grytidlig om morgenen 5. mars 1986 går 31 soldater fra 2. tropp i ingeniørbataljonen inn i Vassdalen. Etter mange timers arbeid mener Svendsen at værforholdene og rasfaren gjør jobben med å lage en beltevogntrasé umulig. Han drar derfor tilbake til bataljonsledelsen for å få aksept for å trekke troppen ut igjen.

– Da jeg kom noen hundre meter fra troppen min kjørte jeg inn i et skred og ble kastet ut av beltevogna mi. Jeg brakk 14 ribbein og knuste milten, sier han.

Framme hos bataljonsledelsen blir Svendsen hørt, og i samråd med skredgruppen blir det bestemt at troppen hans skal trekkes ut. Samtidig i Vassdalen, går det fatale snøskredet.

– Da kjørte jeg det remmer og tøy kan holde tilbake til troppen min, sier han.

– Jeg kom først til rasstedet og prøvde å roe ned stemningen. Det var mye folk og mange var skadet. Jeg begynte å lete etter folk, og berge folk, sier han.

Treffes for å minnes de døde

Hvert femte år treffes både overlevende og pårørende for å minnes de døde. For Claus og kona Ellen har dette vært viktig. Ellen bodde nemlig med Claus i Nord-Norge da ulykken skjedde og etterpå åpnet de huset sitt for de overlevende soldatene. Hun mener Forsvaret har sviktet de overlevende etter rasulykken.

– De har aldri fått tatt utdannelsen og ikke fått jobb. De er skadet for livet og går på Nav. Alle drømmen falt i grus, sier Ellen Svendsen.

Også Claus har hatt tøft etter ulykken. For ett og halvt år siden fikk han hjerneblødning og 57-åringen er i dag uføretrygdet.

Forsvaret sier de er klar over at mange har hatt det vanskelig etter Vassdalen-ulykken, og at de kan benytte seg av åpen linje for veteraner. I tillegg planlegger Forsvaret tettere oppfølgning for dem som har behov for det.

– Vi har invitert de med på et samarbeid. Vi har hatt en samling med dem der vi prøver å utdanne dem i hva som er normal reaksjon, hva som kan ha gått galt, og veien videre. Vi har også et individuelt tilbud til de som ønsker det, sa Jon Reichelt, Forsvarets sjefpsykiater til Kveldsnytt 5. mars.