Til sammen har 112.000 bruk er blitt borte siden 1970. Samtidig har både jordbruksareal og matproduksjon økt.
Stavanger Aftenblad har samlet sammen tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Statens landbruksforvaltning (SLF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).
Tallene viser at det totale antall jordbruksbedrifter her i landet er redusert fra 155.000 i 1969 til 46.600 i 2010. Tallet har falt ytterligere til 42.700 i 2013.
Primærjordbruket sysselsetter i øyeblikket 47.000 årsverk. Hver bonde her i landet produserer i dag i snitt dobbelt så mye melk, kjøtt, korn og grønnsaker per årsverk som ved inngangen til 1990-tallet.
– Landbruket har gjennomgått en fullstendig forandring. Alt har endre seg, sier melkebonde Bjørn Friestad (58), leder av Søre Bondelag, til Aftenbladet.
Samlet kjøttproduksjon er mer enn doblet fra 150.000 tonn i 1969 til 330.000 tonn i 2013. Økt kraftforimport har vært avgjørende for denne veksten.
Gjennomsnittsarealet per gårdsbruk økte fra 62 dekar i 1969 til 216 dekar i 2010. Og videre til 230 dekar i 2013. Antall melkebruk fra 82.000 til 15.500 fra 1969 til 2010. SLF-tall fra 2013 viser en ytterligere reduksjon til 9.500.
– Slike tall forteller meg at vi fremdeles vil ha en kraftig strukturutvikling. Særlig innen melkesektoren, men også i andre produksjoner, sier Friestad til avisen.
Kraftigst har strukturutviklingen vært innen svine- og fjærfenæringen: I 1969 hadde over 40.000 gårdsbruk slaktegriser. Like mange bruk hadde verpehøner. I 2010 var tallene henholdsvis 2.200 og 1.850.
