70-årene var jo opprørets tid. Det var ikke bare kvinnebevegelsen, men også hippiebevegelsen, anti-Vietnamkrigbevegelsen, m-l-bevegelsen og Nei til atomvåpen.
Ungdommene på denne tiden var den første generasjonene som hadde mulighet til å føle seg rimelig frie, de slapp å oppleve krig og kamp om det daglige brød. Denne friheten benyttet de til å tenke over ting, som hvordan de ville ha samfunnet. Og de ville ha et helt annet samfunn enn det foreldrene hadde bygget opp.
Utvidet politikk-begrepet
 |
| På 70-tallet ble seksualitet, reproduksjon og husarbeid politikk. |
Kvinnebevegelsen ønsket like rettigheter for kvinner og menn, både ute og på hjemmebane. Man sloss blant annet for flere barnehager og selvbestemt abort. Man ville at verden skulle åpne seg for kvinnene, og at de skulle få flere og bedre muligheter enn de hadde hatt før.
Kvinnebevegelsen utvidet forestillingen om hva politikk var. Tidligere hadde politikk handlet om arbeidsplasser, lønnskamp og den slags. Kvinnebevegelsen gjorde private og personlige også til politikk. Retten til å bestemme over egen kropp, både når det gjaldt seksualitet og selvbestemt abort, var politikk. Og arbeidsdelingen i hjemmet var politikk.
De hadde faktisk humor
Humor var nok ikke kvinnebevegelsens fremste kjennetegn. Men helt humørløse var de ikke, noe følgende stillingsannonse er et tegn på.
Stiling ledig
Arbeidsoppgaver: matlagning, rengjøring, klesvask, stryking, barnefødsler, spedbarnsstell, barneoppdragelse.
Arbeidstid: 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.
Arbeidsbetingelser: Ingen ferie, ingen lønn, ingen ordnet pensjon. Det tilbys arbeid i små, relativt lyse lokaler i tre-fire etasjes blokk, med liten utviklingsmulighet for den som blir ansatt.
Stillingen ønskes besatt av en tilstrekkelig indoktrinert kvinne som ikke ønsker mulighet for avansement eller åndelig utvikling. Bra utseende og et føyelig vesen en fordel.
Bevisstgjøring
 |
| Bjørg Vik litteratur var sentral i kvinnebevegelsen på 70-tallet (Foto: Cappelen) |
En av de mest sentrale personene i kvinnekampen var Bjørg Vik. Hun var med i redaksjonen til det feministiske tidsskriftet Sirene, og hun var forfatter. Vik skrev om kjærlighet, frihet og hva det vil si å være kvinne, og hennes ønske var å bevisstgjøre kvinner.
Hun arbeidet politisk i og for seg, men hun var ingen ideolog, og var ikke så opptatt av praktiske reformer. Hun var først og fremst ute etter å få kvinner til å tenke og skrive selv.
Endret alt
70-tallets kvinnekamp var en vellykket politisk bevegelse, fordi de fikk gjennomslag på alle punkter. Vi fikk flere barnehageplasser, vi fikk loven om selvbestemt abort og like rettigheter for menn og kvinner på nesten alle områder. Så på det formelle plan, altså lovplanet, oppnådde de alt.
Man endret som også mannsrollen. På 70-tallet var det ikke mange menn som gikk rundt med barnevogn på gaten, mens de i dag er med på barnestellet og vil ha mer pappapermisjon.
Vi hadde levd i et helt annet samfunn i dag hvis det ikke hadde vært for kvinnebevegelsen.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
