Likevel fortsetter forskere å fange og merke dyr. De gjør det ikke uten grunn. De gjør det for å øke vår kunnskap om dyra. Men er det grunn god nok?

Ringmerket mot sin vilje

Foto: Trond Berg

Når en fugl får ring om foten, er det for resten av livet. Den har ikke bedt om å få bli ringmerket. Ringen er og blir et fremmedelement på fuglekroppen. Slik ser det i hvert fall ut for oss. Mange mennesker liker ikke tanken på at frie ville dyr bærer på slike kunstige ting. Det hører liksom ikke hjemme i naturen.

Men dyr av alle slag merkes. Store rovdyr får radiohalsbånd. Det samme får elg og hjort. Hvaler og seler får satelittsendere. Fugler får ring. Fisk får metallklips i ryggfinnen. Og får å fange dyra brukes feller, nett og bedøvelse.

Dør under merkingen

Foto: Trond Berg

Forskerne legger ikke skjul på at det skjer ulykker under merking. Noen dyr dør. Hvor mange må dø før merkingen blir uakseptabel? Og hvordan kan de være sikre på at de overlevende oppfører seg normalt, slik at data fra forskningen kan gjelde alle dyr? Både merkede og umerkede.

Programskaper Trond Berg sammen med en bjørn. Foto: Trond Løvmo

I programmet møter Trond Berg forskere som svarer på disse spørsmålene. De minner om at mye av den kunnskapen vi i dag ser på som en selvfølge er resultat av merking. Men mennesker som er kritiske til merking innvender at det merkes unødvendig mange dyr. Mange flere enn det som trengs for å skaffe kunnskapen vi trenger. De frykter at hensynet til dyra kommer i bakgrunnen i iveren etter å fange og merke dyr.