Av Guri Hjeltnes
D/S Steinstad var på vei fra Tyrkia til Norge med en malmlast da det brutalt ble senket, 15. februar 1940 av den tyske ubåten U-26, ført av ubåtkaptein Scheringer. Ubåten hadde forfulgt den norske skuta om natten og ble til sist stanset med to torpedoer like før daggry. Mannskapet ble beordret til livbåtene. Like etterpå kom en eksplosjon om bord, og skipet sank raskt.
 |
| Guri Hjeltnes, historiker og professor i journalistikk ved BI (Foto: Svein Inge Leirgulen) |
Kapteinen vasket overbord
Elleve mann kom seg om bord i skipets motorbåt, og kapteinen og tolv andre menn kom i en annen livbåt som ble tauet av motorbåten i om lag 15 timer. Imidlertid drev kapteinens livbåt av gårde etter at linen røk, og kapteinen ble vasket overbord natt til 16. februar. Han ble observert i sjøen der han holdt fast i en åre.
Få sjanser
De elleve sjøfolkene om bord i motorbåten ankom øya Arranmor 20. februar, helt utmattet. De ble tatt hånd om av lokalbefolkningen. Et fly søkte etter den andre livbåten, men den ble aldri funnet.
Arranmor ligger 75 miles vest for Nord-Irland, og været i februar kan være meget røft. Allierte skip som ble senket av ubåter vinterstid i krigsårene, hadde få sjanser til å klare seg, om de ikke var om bord i en båt og om de ikke raskt fikk hjelp eller – om de var nær kysten – nådde land.
"Den glemte krigen
Matrosen Alf Hardy var altså én av de heldige tolv som overlevde. Torpederingen av Stigstad skjedde under det vi kan kalle ”den glemte krigen”, som sjøfartshistorikeren Atle Thowsen kaller den. Det er tidsrommet fra september 1939 fram til 9. april 1940, altså før Norge ble trukket inn i verdenskrigen.
I denne perioden totalforliste i alt 50 norske skip på om lag 116 000 brt – etter krigshandlinger. Og – i alt mistet 393 mennesker livet ved krigsforlisene.
Usedvanlig farefull
Ubåtene og torpedovåpenet var den store trusselen mot den nøytrale skipsfarten før Norge ble trukket inn i krigen. Faren var særlig stor i farten på Storbritannia og Frankrike. Den viktige Nordsjøfarten ble usedvanlig farefull. For å vise alvoret: spesielt i januar 1940 ble norsk skipsfart hardt rammet – da 19 norske skip ble senket med 245 omkomne mennesker.
Lang krigsinnsats
Sjøfolkene i den norske handelsflåten ytte Norges største bidrag til de alliertes seier. Mange av sjøfolkene seilte fra verdenskrigens utbrudd i september 1939 til og med Japans kapitulasjon høsten 1945. Ingen annen sivil gruppe nordmenn kan vise til lengre sammenhengende krigsinnsats.
Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940 befant det seg 27 000 sjøfolk om bord på norske skip i utenriksfart, av dem var 24 000 nordmenn. Dessuten seilte flere tusen nordmenn på andre lands skip. Man anslår at det på det meste seilte 34 000 nordmenn på krigshavene under 2. verdenskrig.
Sjøslag
Norske sjøfolk deltok i de fleste store sjøslag, de seilte i Atlanterhavet, Middelhavet, Det indiske hav og Stillehavet. Noen får skip deltok i ishavskonvoiene på Murmansk. Sjøfolkene deltok i praktisk talt alle landsgangsoperasjoner i Europa, blant annet under evakueringen fra Dunkerque i slutten av mai 1940, under invasjonen av Nord-Afrika høsten 1942 og i invasjonen av Normandie juni 1944.
En spesiell farefull fart var den meget viktige farten på Storbritannia. Den aller største innsatsen ytte Norges skip og menn i slaget om Atlanterhavet. Det var av avgjørende betydning for utfallet av krigen at forbindelseslinjen mellom Nord-Amerika og Storbritannia ble holdt oppe.
Tyske ubåter voldte skader
Gjennom alle krigsår ble USAs enorme forråd av krigsmateriell og drivstoff lastet om bord i havner langs den amerikanske østkysten og transportert over til britiske vestkysthavner. Fullastede skip seilte inn og gikk ofte i ballast tilbake til USA for å hente mer.
Med Tysklands okkupasjon av flere land på det europeiske kontinent fikk ubåtene kortere vei til britenes atlanterhavshavner. Selv om det var den tyske ubåten som kom til å volde størst skade på allierte handelsskip, var det også andre former for angrep som rammet hardt i krigens første år, som miner. Kombinert med tyske flyangrep i krigens første fase, møtte handelsskipene lands Storbritannias kyster farer så å si overalt, nede fra sjøen og ovenfra luften.
Nesten halvparten omkom på sjøen
Av de 10 000 norske menn og kvinner som omkom i krigsårene, var vel 4600 mennesker som omkom på havet, sjøfolk i handelsflåten og i den norske marine.
D/S Steinstads skjebne ble beseglet tidlig i verdenskrigen. Flere tusen allierte skip gikk tapt i løpet av 2. verdenskrig. Men livlinjen mellom Storbritannia og den frie verden lyktes det aldri tyskerne å knekke.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
